I skuddlinjen

Det alminnelige, lille mennesket som mer eller mindre uforskyldt dras inn i kriminaliteten, er et konsept som åpenbart pirrer oss.

Det finnes mangfoldige eksempler fra nyere norsk litteratur på vellykte varianter av temaet, som Karin Fossums «Evas øye», som flere av Fredrik Skagens romaner, som Hanne Schaulunds debutroman «Vannlinjen».

Nå foreligger «Høytrykk» av Per Knutsen, en velkomponert, spennende, og kontrollert liten roman, der den rutinerte forfatteren behendig legger kort etter kort på bordet, inntil det hele er fullbrakt og katastrofen framstår som komplett.

Skrantende

Knutsens alminnelige menneske heter Viviann, hun er 45 år, og er en dyktig bibliotekar. Hun lever sammen med sin lektormann Ole i et skrantende, barnløst ekteskap.

Viviann er glad i å gå på byen, hva ellers skal hun bruke tida til? Etter en slik kveld er det hun forfølges av en notorisk kjeltring. Idet mannen er i ferd med å voldta henne, kommer det en ukjent, brunhudet ridder til hjelp. Sammen tar de knekken på skurken, så ettertrykkelig at mannen dør. Dermed er de havnet under samme nett, i et skjebnefellesskap begge ønsker å komme seg ut av. Samtidig prøver Viviann å opprettholde sitt tidligere liv, hun klynger seg til rutiner som plutselig er blitt passé, vaner som nå er blitt irrelevante.

Det er på mange vis dette «Høytrykk» handler om, et menneskes nederlagsdømte kamp for å opprettholde normaliteten i en verden som har gått av hengslene. Dermed blir dette også en studie av ensomhet, for de andres verden er uforandret, den samme.

Alt raser

Ektemannen Ole kan rolig bedra henne som før, journalistvenninnen Toril kan bekymringsløst drikke seg full på byen mens hun uforpliktende skvaldrer om mordmysteriet, det er bare for Viviann og hennes redningsmann at alt er blitt annerledes. Samtidig mer enn antyder Knutsen at Vivianns ensomhet ikke er ny, at denne barnløse kvinnen litt over midtveis i livet alt lenge har levd under en slags glassklokke. Ved dette inderliggjør han fornemmelsen av menneskelig isolasjon.

Som man kanskje skjønner: Det er blitt en spennende historie ut av dette. Viviann er nok ikke av de litterære skikkelser jeg vil huske lenge, dertil er hun for tilbakeholdende, for vanlig, kanskje også for pregløs. Men «Høytrykk» er likevel en lavmælt og intens fortelling om et menneske som - ikke blottet for hverdagsheroisme - forsøker å beholde sin verdighet, samtidig som alt raser utfor.