—EN LYNAVLEDER: «Når alt skal diskuteres i lys av islam, er det mange problemer som slipper unna», skriver innsenderen, og nevner norske rederiers skattenekt, som etter hans mening utgjør «et sjumilssteg mot parallellsamfunnet Norge». Her fra en aksjon for religionsfrihet utenfor Stortinget. Foto: Robert S. Eik
—EN LYNAVLEDER: «Når alt skal diskuteres i lys av islam, er det mange problemer som slipper unna», skriver innsenderen, og nevner norske rederiers skattenekt, som etter hans mening utgjør «et sjumilssteg mot parallellsamfunnet Norge». Her fra en aksjon for religionsfrihet utenfor Stortinget. Foto: Robert S. EikVis mer

I skyggen av bønnetårnene

«NYE NORGE»: Islamdebatten er blitt et skadedyr i debattfloraen, som vokser seg stor på andre debatter.

Det har gått inflasjon i hva som kan diskuteres i lys av islam. Debatten har vokst seg stor og fet, godt fôret av journalister på jakt etter konflikt og politikere på jakt etter velgere. Nå er den så god og rund at den rommer det meste: debatt om ytringsfrihet, terrorisme, innvandring, integrering, likestilling, klesplagg, kriminalitet og selveste velferdsstaten. Pluss litt religion. Dette gjør at viktigere debatter, som debatt rundt de stadig økende klasseskillene, blir stående i skyggen.

Vi har ingen debatt om innvandring eller integrering lenger. Vi har islamdebatt. Det er tydelig i VGs serie «Nye Norge», som nesten utelukkende handler om muslimer. Det ble også tydelig i fjorårets valgkamp. Da la NRK sin debatt om integrering til en moské på Grønland. Mon tro hva polakkene, Norges største innvandrerbefolkning, tenkte da.

Mange av debattene islamdebatten har slukt opp i seg er relevante når «nye Norge» skal diskuteres. Likevel mener jeg den er skadelig på to måter. For det første er den en parasitt som vokser seg stor på andre debatter og blender dem. Når alt skal diskuteres i lys av islam, og gjerne en unyansert og fundamentalistisk versjon av islam, er det mange problemer som slipper unna. Likestillingsdebatten er kanskje det beste eksempelet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinneundertrykking skjer verden over, på tvers av kultur og religion. Likevel er debatten om den islamske kvinneundertrykkingen større enn debatten om den typisk norske. Debatten om burka er varmere enn debatten om vold mot kvinner. Hver fjerde kvinne har blitt utsatt for vold eller trusler om det. Frykt for vold tvinger over 1000 kvinner til å til enhver tid gå med voldsalarm. Og til forskjell fra burka rammer den både etnisk norske og innvandrere. Likevel mener Siv Jensen og Hege Storhaug at den eneste kvinneundertrykkingen det er verdt å snakke om, er den som kommer fra utlandet. Mener de med det at det er mindre kvinneundertrykkende å være nødt til å gå med voldsalarm enn å gå med burka?

Resultatet av likestillingsdebattens snikislamisering er at man bekjemper kvinneundertrykking mot de få, men glemmer undertrykkingen mot de mange. På den måten blir islamdebatten en lynavleder for viktigere, men mer ubehagelige fokus i likestillingsdebatten.

For det andre tar islamdebatten næring fra andre debatter. I skyggen av islamdebatten gror klasseskillene, som trives godt utenfor medienes søkelys. Økende klasseskiller er like beskrivende for «nye Norge» som flere muslimer: De økonomiske forskjellene har økt jevnt og trutt de siste 20 årene. Arbeidernes andel av inntektene krymper stadig, mens eierne sitter igjen med mer. I 1988 fikk arbeiderne 73,6 prosent av de totale inntektene i Norge. I 2008 hadde kakestykket krympet til 54,7 prosent. Dette har blitt fulgt opp av eksplosiv økning i lederlønningene. Toppene har sust oppover på inntektsstigen i full fart, mens de på gulvet har blitt stående igjen.

Dødens klasseskille deler helse-Norge. I hvilken rekkefølge folk går i grava følger hierarkiet i arbeidslivet. Først dør kokken og renholderen. Til slutt dør dem de lager mat og vasker for: arkitektene og legene. Med eksplosjonen av private helseforsikringer har klasseskillet nådd oss også før vi er døde. Toppene i arbeidslivet kan snike i køen og bruke private tilbud, mens resten blir pent nødt til å vente.

Disse forandringene glir stille gjennom mediene. Selv ikke der innvandrere og klasseskiller krysser hverandre, øker lydnivået. Vi hører ofte om undertrykkingen innvandrere utsettes for fra egen religion eller kultur, men lite om undertrykkingen fra arbeidsmarkedet. Innvandrere er overrepresentert blant arbeidsløse, og om de får seg jobb, er den stort sett dårlig betalt: I det norske arbeidsmarkedet er det utelukkende ansatte med utenlandsk bakgrunn som tjener så lite at de selv med full jobb ender under fattigdomsgrensa.

Utviklingen sliter på den norske samfunnsmodellen, som står på en grunnmur av tillit. Hvor lenge er det mulig å holde holde på tilliten til «de andre» hvis man lever parallelle liv og aldri møtes? Hvor lenge er man villig til å skattefinansiere et sykehus man selv ikke bruker?

Skritt for skritt er vi i ferd med å bli parallellsamfunnet Norge. 12. februar i år tok vi et nytt sjumilssteg. Mens avisene stod med hodet begravd i utsagnene til Mohyeldeen Mohammad, ble Norge et skatteparadis for rederiene. Rederinæringen har siden 1996 fått utsatt innbetaling av skatt, mot at de ikke flytter utenlands eller tar ut utbytte. Den ordningen ble i 2007 endret til et permanent skattefritak: Rederiene betaler kun en avgift på 0,6 prosent. Da kravet om å etterbetale de totalt 21 milliarder kroner rederiene har sluppet å betale siden 1996 kom fra regjeringa, tok rederiene saken til retten. 12. februar tapte regjeringa i Høyesterett, dermed slapp rederiene å etterbetale en eneste skattekrone. Dermed har de fått evig skattefritak uten baksmell.

Rederiene stiller seg med sin skattenekt utenfor spleiselaget som er med å gjøre Norge til verdens beste land å bo i. Denne innstillingen er et angrep på den norske samfunnsmodellen og ikke minst et solid innhogg i statsbudsjettet. Når neste års statsbudsjett legges fram, er det uten 1,3 milliarder skattekroner fra rederiene. Penger som kunne gått til skole eller eldreomsorg, går rett inn i Norges mest velstående næring. Det er grunn til å spørre seg: Hvem utgjør det største trusselen mot Norges velstand og verdier? For meg framstår rederienes skattenekt som en større trussel mot Norge enn hva en forvirret og utstøtt konservativ muslim utgjør.

Men det ble aldri noen debatt. Politikere og journalister sto heller vendt mot Mekka.