NOBEL-BRÅK: Glenn Close briljerer i rollen som hustruen til et gigantisk forfatter-ego. Vis mer

Anmeldelse: «The Wife»

I skyggen av den suksessrike mannen

Glenn Close overbeviser i film med #metoo-tema.

FILM: Svenska Akademien og deres Nobelpris-utdelinger er blitt avkledd mye av sin pompøsitet i løpet av det siste #metoo-året. Rammen rundt filmen «The Wife» kunne derfor knapt vært bedre.

«The Wife»

5 1 6

Drama

Regi:

Björn Runge

Skuespillere:

Glenn Close, Jonathan Pryce, Christian Slater

Premieredato:

23. november 2018

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

«The Wife»

«Glenn Close fascinerer og forbauser»
Se alle anmeldelser

Bjørn Runges film, basert på Meg Wolitzers roman, er riktignok plassert i 1992, men de ruvende mannlige forfatter-egoene var de samme da som nå. Her kommer han i Jonathan Prices skikkelse som New York-forfatteren Joe Castleman, en aldrende og notorisk utro mann som får den forjettede telefonen fra Stockholm om at årets litteraturpris skal tildeles hans geniale penn.

Fascinerer

Men dette er Glenn Closes film. For de av oss som fortsatt har de litt onde, megetsigende ansiktsuttrykkene hennes på netthinnen - fra filmer som «Fatal Attraction» og «Farlige forbindelser» - er dette enda en film som vil brenne seg fast. Hun fascinerer og forbauser med uutgrunnelige smil, lett sammenknepne øyne og antydende skuldertrekk. Ansiktet hennes forteller det som forblir usagt i det meste av denne filmen.

Hans muse

Hver gang denne feirede forfatteren holder takketaler pleier han å si at kona, den ikke-skrivende Joan, har betydd alt for hans forfatterskap. Hun krymper seg når hun blir framstilt som hans dikteriske muse. Klipp tilbake til parets liv i 1950- og 60-åra viser at Joan hadde egne forfatterambisjoner. Datidas forleggere var imidlertid mer interessert i å finne jødiske stemmer enn kvinnelige. Joans liv befant seg i skyggen av Joe; hun er den som feier smuler bort fra skjegget hans, napper nesehårene hans og leser korrektur.

Kingmaker

På flyet på vei til Nobelutdelingen blir de forstyrret av en journalist (Christian Slater) som har ambisjoner om å skrive biografien om Joe Castleman. Han blir et truende nærvær i Stockholm, en som setter forfatterekteparets fortid under lupen. Når Joan får selveste svenskekongen til bords på Nobelmiddagen og han spør henne hvilket yrke hun har, svarer hun «I am a kingmaker». Mer presist kan det knapt sies i denne filmen om menns stråleglans der kvinner er henvist til skyggen.

.