<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">I LIBANON: Den største gruppen asylsøkere som kom til Norge og Europa i fjor, var fra krigsherjede Syria. Men på grunn av avtalen mellom EU og Tyrkia, er det så godt som umulig å ta seg sjøveien til Hellas og videre i Europa. Syriske flyktninger befinner seg nå i Syrias naboland; i Tyrkia, Libanon, Jordan og Irak. Foto: Mohammed Zaatari /AP/ NTB Scanpix</span>
I LIBANON: Den største gruppen asylsøkere som kom til Norge og Europa i fjor, var fra krigsherjede Syria. Men på grunn av avtalen mellom EU og Tyrkia, er det så godt som umulig å ta seg sjøveien til Hellas og videre i Europa. Syriske flyktninger befinner seg nå i Syrias naboland; i Tyrkia, Libanon, Jordan og Irak. Foto: Mohammed Zaatari /AP/ NTB ScanpixVis mer

I skyggen av Norges asylrekord

Krigen i Syria er på langt nær over. Det er ikke slik at folk har reist hjem. Så hvor er alle som nå ikke kommer til norske asylmottak?

Meninger

Ikke siden 1997 har så få mennesker søkt asyl i Norge som i år. Den norske rekorden kommer samtidig som at FN varsler om rekordhøy fattigdom blant flyktninger i Syrias naboland.

Det var som et lettelsens sukk gikk gjennom nasjonen tirsdag, da UDI-direktør Frode Forfang kunngjorde at Norge ikke har hatt lavere asyltall siden 1997. Kun 1.678 mennesker søkte asyl i Norge fra januar til juni.

– Det har kommet 64 prosent færre første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor, fortalte Forfang.

Tuva Raanes Bogsnes.
Tuva Raanes Bogsnes. Vis mer

Også sammenliknet med våren 2015, før den store flyktningstrømmen, er ankomstene svært lave. Og dermed kunne UDI-direktøren nedjustere prognosen for årets ankomster. Nå ventes omtrent 10.000 asylsøkere totalt i år.

- Fornøyd, konkluderte Frp's Erlend Wiborg smilende på Dagsrevyen. Partiet mener regjeringens strenge innvandringspolitikk er årsaken til at så få søker beskyttelse i Norge. Det er trolig en sannhet med modifikasjoner. For det er ikke bare til Norge det kommer færre asylsøkere nå.

Alle land i Europa opplever en nedgang i antallet ankomster så langt i 2016. Årsaken er at Europa er så godt som forseglet fra resten av verden hvis du er asylsøker på leting etter en trygg havn. Avtalen mellom EU og Tyrkia gjør at det er så godt som umulig å ta seg sjøveien til Hellas og videre i Europa. Langs den såkalte Balkan-ruten er gjerder bygd og grensekontrollen skjerpet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den største gruppen asylsøkere som kom til Norge og Europa i fjor, var fra det krigsherjede Syria. Men krigen i landet er på langt nær over. Det er ikke slik at folk har reist hjem. Så hvor er de alle menneskene som nå altså ikke kommer til norske asylmottak? Svaret er såre enkelt. De er i Syrias naboland; i Tyrkia, Libanon, Jordan og Irak. Og der har de det stadig verre.

Fattigdommen blant syriske flyktninger øker, folk mangler husly, mat og vann. Under 30 prosent av pengene som trengs til nødhjelp i Syria og nabolandene er kommet inn, og nødhjelpen strekker derfor ikke til. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og en rekke organisasjoner, deriblant Flyktninghjelpen. Rapporten kom samtidig som UDI-direktøren presenterte den nye norske asyl-rekorden.

I rapporten kommer det tydelig fram at det internasjonale samfunnet langt fra greier å hjelpe folk ”der de er.” For tallene taler sitt klare språk: sju av ti syriske flyktninger lever under fattigdomsgrensen i Libanon. I 2014 var dette fem av ti. Av dem som bor i urbane strøk i Jordan lever hele ni av ti syriske flyktninger under fattigdomsgrensen. Felles for de fleste er at de får en stadig større gjeld, og utsiktene for å komme seg ut av fattigdommen er dårlige.

For syriske skolebarn kan dagene bli lange. Det er over 916.000 barn som ikke får gå på skole. En økning på ni prosentpoeng siden desember 2015. For barna er skolegang ikke bare viktig for læringsverdien, men også et sted å bearbeide traumer og vanskelige opplevelser. Når pengemangelen i tillegg truer tilbudet om psykososial støtte, blir barna overlatt til seg selv og de vonde tankene.

Så er dette Norges ansvar?

Norge var en av arrangørene bak giverlandskonferansen for Syria i London i vinter. Det er derfor viktig at den norske regjeringen gir et tydelig signal om at det haster å innfri løftene om støtte giverlandene kom med. At det kommer færre flyktninger til Norge, betyr ikke at problemet er løst. Mange flyktninger lever nå under uverdige forhold i Syrias naboland, og mennesker som flykter fra kampene inne i Syria møter stengte grenser når de forsøker å komme seg i sikkerhet. Lidelsene er lenger unna, men vi må likevel se og forholde oss til at de blir stadig verre.