I skyggen av Operaen ??

TOM SKJEKLESÆTHER og jeg er egentlig enig om veldig mye i spørsmålet om Norges første museum/opplevelsessenter for rock (Dagbladet 23. mai), ikke minst at innholdet er noe av det viktigste i et slikt senter. Da må jeg imidlertid minne om at det faktisk var Oslo-alternativet som i ABM-utviklings konklusjon ble trukket frem som «det faglig sett klart sterkeste».

I så henseende er det også svært mange som er ganske forundret over at ABM-utvikling til slutt tilrår et annet alternativ? Man hadde forventet at hensynet til nettopp det faglige var de viktigste i en slik utredning. I forhold til hvorfor Oslo ikke skal velges som by, så går Tom Sjeklesæther litt stokk i egen argumentasjon. Som han sier; «Et senter for rock skal være verdt å besøke for alle rockinteresserte. Ikke bare Oslos befolkning.» Det er jo nettopp et hovedargument for at senteret legges til Norges desidert mest turistifiserte by. Ikke minst alle som reiser til Oslo fra hele landet for å gå på konserter!

Besøk på pop og rockmuseet på dagen og konserter på kvelden er en selvsagt kombinasjon og fjerner helt dette oppkonstruerte argumentet om at et slikt museum vil forsvinne i mengden. Og bli utkonkurrert av Operaen?? Ærlig talt!

DESVERRE blir denne debatten farget av alt for mange personlige og politiske agendaer. Selv er jeg så «ækt trønder». Jeg bodde mine 22 første år i Trøndelag, og Trøndelag er fortsatt «heim». Jeg valgte imidlertid som de fleste andre å dra til Oslo for å dyrke min lidenskap til populærmusikken. Der var nettverkene, bransjen og de store miljøene. Som voksen valgte jeg å flytte til Harestua i Oppland fylke. Skulle jeg som initiativtager ha fulgt tradisjonen i saken så skulle jeg da ha ment at Harestua var stedet for et rockmuseum. Herfra kommer jo bl.a. Kåre & The Cavemen, Hjerterknekt, Johanna Demker og ikke minst Norges viktigste rockgitarisk, Knut Schreiner i Euroboys og Turboneger. Og her ligger Kloppstokkfestivalen som har arrangert festival med alt som finnes av norske artister de siste 16 årene(!). Selvsagt er det helt urimelig å forslå det. Det er kun 1 naturlig sted et senter for denne kulturen hører hjemme, og det er i Oslo. Hadde alle initiativtagere lagt vekk sine personlige, og ikke minst politiske, årsaker til å kjempe for sin egen hjemby, så er nok alle sammen innerst inne enig i det.