I skyggen av seg selv

Verden er et stort barskap, en stor ulykke er et påskudd til å åpne det og få andre til å betale regninga.

BOK: Denne boka foregår stort sett på barer og restauranter i New York og USA. I tillegg til taxi-sjåfører og tilfeldige bekjentskaper, virker det som om det er restaurantregninger med bilag som er det viktigste kildeunderlaget for boka.

Ut på bar

Etter et gravalvorlig forord og et actionpreget førstekapittel, altså etter en lovende begynnelse, faller boka til bakken som løv i november. Det skjer omtrent på side 15-16, hvor forfatteren er innom familiemedlemmer som har sittet i tyske konsentrasjonsleirer, før han havner på en bar i 55. gate og deretter på The River Café.

Det er sånne restauranter som får hele Arbeids- og administrasjonsdepartementet til å holde pusten i spenning: Går han forbi eller går han inn? Dagens anbefalte treretter sprenger statens satser før vinkartet legges diskré på duken.

Gonzo

Ja da, dette er gonzo, den skal irritere og få leseren til å senke garden, men da skal en ekte gonzoskribent følge opp med harde støt mot hodet. I stedet får Herman Willis besøk av kompisen sin, forfatteren Torgrim Eggen, og de er på restaurant i Washington med professor og tidligere CNN-reporter Mark Feldstein. De diskuterte krigen i Irak. Amerikaneren sa at han var «akademiker som analyserer hendelser, ikke en politiker som skaper dem. Men dette er ekstremt vanskelige ting».

«'Kanskje du ikke er alene om å synes det,' sa Eggen og løftet sitt glass mot den hyggelige, stillferdige amerikaneren.»

Herman Willis har en sterk trang til å mene noe om det meste, han skriver godt og har imponerende kunnskapsmengder å øse av. Hvorfor bruker han ikke disse ingrediensene til å lage ei god bok?