I skyttergravene

Antiamerikanismen i Europa har fått sitt motstykke: sterke antieuropeiske strømninger i USA.

EU-NUKKER OG EURINAL? Det er nye skjellsord i tida og de stammer ikke fra norske EU-motstandere. Derimot er dette antiamerikanismens harde returballer; altså antieuropeiske strømninger i USA som sies å være i sterkt oppadgående kurve, særlig i Bush-vennlige omgivelser. Fransk og tysk skepsis til en mulig krig i Irak har nørt kraftig opp under amerikanernes irritasjon over europeiske pyser og feiginger, ifølge den britiske historikeren Timothy Garton Ash. Han har nylig reist i USA for å lytte til disse strømningene, og har publisert sine funn i artikkelen «Anti-Europeanism in America» i siste nummer av The New York Review of Books.

STEREOTYPENE har seksuelle overtoner: Amerikaneren er en viril, heteroseksuell mann, mens den typiske europeeren enten er kvinne, impotent eller kastrert. Europeernes verdier og ryggrad er sauset sammen i en blanding av multilateral, transnasjonal, verdslig og postmoderne grøt: «De bruker euroene sine på vin, ferier og oppblåste velferdsstater i stedet for på forsvar. Så kommer de med hån fra sidelinja mens USA gjør den skitne og vanskelige jobben med å holde verden trygg for dem,» rapporterer Timothy Garton Ash fra holdningenes skyttergraver. Amerikanernes virile selvbilde er for øvrig ikke særlig skuddsikkert. Mens Bill Clinton måtte stå skolerett foran den amerikanske kongressen etter sitt intime forhold til Monica Lewinsky, ble det en sport blant europeere i Washington DC å krasje amerikanske dinnerparties med lattermilde utlegninger om at hos oss, i Europa, ville ingen bli kalt en gentleman hvis han ikke løy om sine sidesprang. Det endte gjerne med hamburgere i vrangstrupen og hastige oppbrudd.

VI EUROPEERE har funnet oss i å bli kalt «eurotrash» av amerikanerne fordi det også lå et snev av motvillig beundring i uttrykket. OK, vi røykte og drakk for mye, kledde oss bohemaktig i svart og snakket tungt om sjelen i stedet for lett om penger. Vi trivdes ganske godt med amerikanernes kulturelle mindreverdighetskomplekser. Nå er de dessverre borte. De syknet hen etter at den kalde krigen tok slutt og USA gjensto som eneste supermakt. Eller hypermakt, som den nå kalles, nasjonen med et militærbudsjett som snart er like stort som budsjettet til de neste 15 landene på lista - til sammen!

HAT-KJÆRLIGHET-FORHOLDET er altså ganske gjensidig mellom de to kontinentene, med den forskjell at USA-haterne i Europa er på venstresida mens Europa-haterne i USA er på høyresida. Nå kalles til og med liberale amerikanere for «reserveeuropeere» og Bill Clinton «æreseuropeer». Timothy Garton Ash peker på de nye fordommenes alvorlige bakteppe: «Europeiske politikere mener at en forhandlingsløsning i Israel- Palestina-konflikten er et større bidrag til en langsiktig suksess i 'krigen mot terrorisme' enn krig med Irak.»