Statsminister Pedro Sánchez omfavner presidenten i Andalucía, Susana Díaz, under et valgmøte i Chiclana de la Frontera. Hun fikk ham avsatt som partileder, men han kom tilbake og nå trenger de hverandres hjelp. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Marcelo del Pozo
Statsminister Pedro Sánchez omfavner presidenten i Andalucía, Susana Díaz, under et valgmøte i Chiclana de la Frontera. Hun fikk ham avsatt som partileder, men han kom tilbake og nå trenger de hverandres hjelp. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Marcelo del PozoVis mer

Valg i Andalucía

I sosialistenes kornlåve

Spanias politiske framtid avgjøres i valget i Andalucía, hvor sosialistene har regjert uavbrutt i snart 37 år, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Valget i landsdelen Andalucía i Spania, den folkerikeste av landets 17 sjølstyrte landsdeler med 8,5 millioner innbyggere, anses på alle hold som «første valgomgang» av det riksvalget i Spania som trolig kommer neste år. I de to siste ukene har lederne i alle de landsdekkende politiske partiene ført valgkamp i Andalucía, fordi så mye står på spill for dem alle. Nasjonale spørsmål har preget valgkampen fullstendig og helt overskygget de mange utfordringene i en landsdel som sliter med 23 prosent arbeidsledige.

Valget i dag, søndag, kan få like store følger som de delstatsvalgene i Tyskland som ga tilbakegang for både kristelig-demokratene og sosialdemokratene, samt framgang for ytre høyre, og som fikk forbundskansler Angela Merkel til å trappe ned sitt politiske liv. Spania og Portugal er nå sosialdemokratenes sterkeste fotfester i EU. Derfor ser man over hele Europa mot Sør-Spania i spenning.

Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE) overtok som statsminister i Moncloa-palasset i Madrid i juni i år, og etterpå har partiet steget i meningsmålingene til å gjenvinne plassen som landets klart største. Det kalles «Moncloa-effekten», motsatsen til regjeringsslitasje. Det er denne oppturen som fikk presidenten i juntaen i Andalucía, landsdelens regjering, Susana Díaz, til å utskrive nyvalg.

Andalucía er sosialistenes kornlåve når det gjelder stemmer. I Palacio San Telmo i hovedstaden Sevilla har PSOE regjert sammenhengende fra 1982, da partiet fikk 52,5 prosent av stemmene. Siste valg i 2015 var det dårligste for PSOE i historien med 35,4 prosent.

Det er litt ironisk å se Pedro og Susana i armene på hverandre under valgmøter. Da han prøvde å bli statsminister med støtte fra venstrepartiet Podemos i 2016 ledet hun opprørerne som felte ham som partileder. Men partiets medlemmer gjeninnsatte ham året etter i uravstemning. Han hadde da frasagt seg sitt parlamentariske sete. Likevel klarte han å få til et mistillitsforslag mot statsminister Mariano Rajoy fra det konservative Folkepartiet (PP), som ble vedtatt med støtte fra mellompartiet Ciudadanos (C). Overraskende ble Sánchez statsminister. Nå trenger Susana hans hjelp for å fortsette å styre Andalucía, og Pedro trenger en seier for henne for å vinne valget i hele Spania, som snart må komme, for å fortsette som statsminister. Sánchez regjerer i mindretall, og han får ikke vedtatt statsbudsjettet for 2019 i Deputertkongressen.

Sosialistene vinner igjen valget i Andalucía, ifølge alle meningsmålinger; den siste gir partiet 32,1 prosent av stemmene og 39 til 42 av setene i salen i Sevilla. Det er mindre enn de 47 partiet har i dag. 55 gir reint flertall. Men ingen flertall er mulige uten PSOE. Díaz vil nok fortsatt regjere. Men hvem som skal støtte henne eller styre sammen med henne får følger i rikspolitikken. Derfor avgjøres dette i stor grad av partilederne i Madrid. Alle de andre partiene har sagt nei til å støtte henne.

Framover Andalucía, som er ei grein av Podemos, ligger an til 19 prosent av stemmene og 22 til 24 seter som kan sikre et greit flertall for venstresida. Men lederen, Teresa Rodríguez, sier: «Ikke engang død regjerer jeg med Susana.» Rodríguez tilhører den antikapitalistiske fløyen i Podemos. Partilederen Pablo Iglesias i Madrid holder liv i Sánchez som statsminister, etter tidligere å ha gjort tabber med å avvise sosialistene. Han våger imidlertid ikke å blande seg opp i hva Rodríguez holder på med, utover å støtte henne.

Den store kampen står på høyresida, hvor Ciudadanos (C) og PP kjemper om de konservative velgerne, mens ytre høyre med Vox for første gang trenger seg på. C har inntil nå støttet Díaz i Andalucía, men partileder Albert Rivera har dratt partiet, som opprinnelig var et sosialliberalt parti mot korrupsjon og mot katalansk nasjonalisme, flere hakk til høyre. Rivera var med på å felle Rajoy på grunn av korrupsjonen som PP er dømt for, og å gjøre Sánchez til statsminister. Men han og partiets frontfigur i Andalucía, Juan Marín, sier nei til fortsatt samarbeid med Díaz. I valgkampen har de også hentet inn partiets leder i Catalonia, Inés Arrimadas, som opprinnelig er fra Andalucía og har et stort velgertekke. Mange av velgerne har bedt henne «komme hjem igjen». C ligger an til et brakvalg med 18 prosent oppslutning, dobbelt så mange stemmer og seter som i 2015. Partiet kan få sitt store gjennombrudd utenfor Catalonia, der det oppsto, og gå forbi PP.

Ingen har ført så hektisk valgkamp som Pablo Casado, den nye lederen i PP. Han har helt overskygget partiets andalusiske leder, Juanma Moreno. Begge to kan stå for fall dersom C går forbi PP. Partiet ligger an til å få 20 prosent av stemmene, som innebærer å tape nesten en tredel av velgerne fra 2015. Casado har skapt splid i sitt parti med utfall mot innvandrere og muslimer – som «her skjærer vi ikke av klitoris på kvinner» – i et forsøk på å demme opp for velgerflukt til Vox, mens det daglig kommer flere flyktninger i land, døde eller levende, på strendene i Andalucía. Den slags utfall har hittil vært uhørt i Spania.

Fremmedfiendtlige Vox er den helt ukjente faktoren i dette valget. Partiet har ingen medlemmer i noen politisk institusjon i landet. Ifølge målingene ligger det på vippen til å komme inn fra fire av de åtte fylkene i landsdelen. Dersom Vox får noen folkevalgte, kan det sette C og PP i kattepine: Vil de ha støtte fra Vox mot Susana Díaz?

Det er alleuropeisk politikk som utkjempes på de andalusiske slettene, på strendene og i fjellene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.