I stabilt sideleie

I «The Bone Collector» finner vi Denzel Washington lenket til sykesenga i samfulle to timer. Han kvikner voldsomt til ved sjansen til å avsløre en seriemorder.

Sengestillingen er på sitt vis utmerket, da den med nødvendighet må føre til en rekke nærbilder av Denzel, som det er all grunn til å nyte. For øvrig har han altså en jobb å gjøre i rollen som sterkt handikappet kriminalteknisk ekspert. En drapsmann av verste skuffe går løs i New York, han dreper etter et bestemt mønster, og vår mann Lincoln Rhyme nærmest tiltvinger seg hjelp av den nybakte betjent Amelia Donaghy (Angelina Jolie) for å spore ham opp.

Sannsynligheten for at samarbeidet skulle finne sted, er det opp til enhver å heve et øyenbryn over, men Phillip Noyce («Patriotenes spill») maner for så vidt fram spenning i sugende, mørke bilder av et uavlatelig regntungt Manhattan.

Han kan ikke dy seg for en del ubehagelig nærgående likbilder av kvalmende, lett spekulativ karakter. «The Bone Collector» inneholder høyst forutsigbare ingredienser og stereotype karakterer. Den befinner seg, i likhet med Denzel, nærmest i stabilt sideleie hele veien. Riktig beregnende, til dels lettvint, og hva filmen har av appell, er det tross alt Washington og Jolie som står for.