UD: «Når vi kommer hjem i 2017, må jeg skaffe meg ny jobb. Jeg skal registrere meg hos NAV, men jeg får ikke én krone i dagpenger denne gangen heller», skriver Smitt, som ledsager kona som jobber i utenrikstjenesten. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
UD: «Når vi kommer hjem i 2017, må jeg skaffe meg ny jobb. Jeg skal registrere meg hos NAV, men jeg får ikke én krone i dagpenger denne gangen heller», skriver Smitt, som ledsager kona som jobber i utenrikstjenesten. Foto: Morten Holm / NTB ScanpixVis mer

I statens tjeneste

Vi er de som nedprioriterer egen karriere for at ektefellen skal få drømmejobben.

Meninger

Som medfølgende til norsk diplomat i utlandet, står jeg uten rettigheter hos NAV når jeg kommer hjem.

Vårt bidrag er skjult. Det skjer i det stille. For vi er de som nedprioriterer egen karriere for at ektefellen skal få drømmejobben. Eller drømmejobbene. I utenrikstjenesten bor og jobber man utenlands for flere år av gangen. Man drar ut. Så hjem. Deretter ut igjen. Så hjem. Det kan vare i tre år, fem år eller åtte år av gangen. Enkelte jobber under denne ordningen i hele sitt yrkesaktive liv.

Som medfølgende til norsk diplomat i utlandet er det vanskelig å holde på en fast jobb i Norge. En arbeidsgiver vil vegre seg for å investere tid og penger på en som bare blir i jobben i to eller tre år. «Når drar dere ut neste gang?» er et kjent spørsmål for meg i jobbintervjuer.

Det er berikende, spennende og lærerikt å bo i utlandet. En erfaring og opplevelse jeg verdsetter. Og for partnerne våre som jobber i utenrikstjenesten, er det ofte i utlandet det interessante yrkesmessige skjer. Slik er det i hvert fall for min ektefelle. På en norsk ambassade i utlandet har hun en ledende stilling. Hjemme i UD er hun én i mengden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Om man ikke er så heldig å ha en statlig eller kommunal arbeidsgiver med en raus permisjonsordning, så risikerer man å være arbeidsledig ved hjemkomsten til Norge. Fram til man har fått seg en ny jobb.

For å kvalifisere til dagpenger under arbeidløshet krever NAV at man må ha fått utbetalt arbeidsinntekt på minst 1,5 G i siste avsluttede kalenderår, eller minst 3 G i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene. Og det er her problemet kommer inn. For som medfølgende ektefeller opparbeider vi ikke dagpengegrunnlag mens vi er ute. Vi medfølgende slutter i jobbene våre når vi flytter til utlandet.

Da jeg kom hjem til Norge i 2009, hadde jeg vært med min diplomatkone i åtte år. Det tok ti måneder før jeg fikk jobb. I samme periode var jeg registrert som arbeidssøker hos NAV, men fikk ikke én krone i dagpenger. Før jeg dro fra landet åtte år tidligere, hadde jeg fulle rettigheter.

I skrivende stund er jeg med kona på en ny utestasjonering i statens tjeneste. Hun har en fireårskontrakt denne gangen. Når vi kommer hjem i 2017, må jeg skaffe meg ny jobb. Jeg skal registrere meg hos NAV, men jeg får ikke én krone i dagpenger denne gangen heller - selv om jeg hadde fulle rettigheter da jeg forlot Norge i fjor.

(Grunnbeløpet i folketrygden 1.5.2014 er 88 370 kr. Kilde: NAV)

Lik Dagbladet Meninger på Facebook