I steinbruddet til Rimbaud

Den franske dikteren ARTHUR RIMBAUD (1854 - 1891) ble forbildet både for amerikanske beatpoeter som Jack Kerouac og Allen Ginsberg og rocklyrikere som Bob Dylan, Jim Morrison og Patti Smith. At han skulle få en slik status visste han ingenting om da han var formann for et steinbrudd på Kypros i 1878.

FIG TREE BAY (Dagbladet): Den svalende plaskingen av bølgeslag mot gylne strender danner et perfekt akkompagnement når man ligger i sanden ved Protaras og leser biografien til den franske poeten Arthur Rimbaud. Man er glad man ikke jobber for eksempel i et steinbrudd.

Det viser seg at denne fransk lyrikks enfant terrible i sin tid gjennomførte et par tøffe jobbesesonger nettopp på Kypros.

En sesong i helvete

I desember 1878 kom han fra Egypt til Larnaca, på jakt etter arbeid. Britene hadde erobret øya fra tyrkerne og trengte folk til å gjøre en rekke forbedringer, særlig av veier og havneløp. Overraskende dukker et par eldgamle postkort opp i det ellers glorete utvalget hos suvenirhandleren, med tegninger fra en svunnen tid, merket Larnaca 1878 og Limassol 1879, nettopp de årene Rimbaud prøvde lykken i disse omgivelsene. Et annet Kypros enn det middelhavsblå badeparadiset man nyter som turist i et ny tt årtusen.

Fins det spor etter denne merkverdige skikkelsen, unggutten som revolusjonerte fransk lyrikk som tenåring, men som ikke skrev en linje poesi etter at han fylte 19? Som i stedet kastet seg ut i livet og ble vandringsmann og eventyrer - før han endte sitt unge liv, syk av kreft og syfilis etter en karriere i Etiopia som våpen- og slavehandler?

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg forlater Europa,» skrev han, under overskriften «Sykt blod» i et av sine hovedverk, syklusen «En sesong i helvete»:

«Havluften vil brenne i mine lunger, fortapte klimaer skal svi min hud til lær. Jeg vil svømme, trampe ned gresset, gå på jakt, framfor alt røyke, og drikke sterke drikker, sterke som kokende metall - nøyaktig som mine kjære forfedre rundt sine bål.»

Høyt til fjells

Rimbaud tok arbeid på Kypros i to omganger. Under første besøk fikk han jobb som formann for en arbeidsgjeng på 60 mann ved et steinbrudd øst for Larnaca. Ett er et halvt år fikk han tyfus og dro hjem til Frankrike for å bli frisk før han ankom Kypros for andre gang i 1880, denne gangen til Limassol. Derfra gikk veien til det 2100 meter høye Troodos-fjellet hvor han administrerte arbeidet med en sommerbolig for den britiske guvernøren.

Dit kommer du lettest med leiebil, innover i landet før du tråkler deg opp bratthenget mellom idylliske små landsbyer, halsbrekkende utsiktspunkter og tett furuskog, oppover, oppover, helt til et avsperret område med offisielle bygninger, blant dem det fritidshuset i britisk kolonistil som Rimbaud var med på å få reist, med en plakett på den ene siden av døra der det står å lese:

«Arthur Rimbaud, fransk poet og geni, bidro til tross for sin berømmelse til å konstruere dette huset i 1881.»

Regn, vind og hagl

Nå ja, Rimbaud var langt fra berømt da han oppholdt seg på Kypros, og han forlot landet lenge før bygningen var ferdigstilt. Spesielt behagelig var heller ikke oppholdet. «Det regner og hagler her,» skrev han hjem. «Og vinden kan velte deg overende. Jeg måtte selv kjøpe meg en madrass, tepper, frakk og støvler.» Han delte feltkvarter med en britisk ingeniør som het Brown. Etter en krangel med sin arbeidsgiver forlot han i juni 1880 både Brown og de 50 arbeiderne og red ned fra fjellet, reiste båtveien fra Limassol til Suez og videre til det brennhete Aden, der han endte sin forunderlige karriere som kaffeoppkjøper, forsker og handelsmann langs rødehavskysten og i Abessinia. Som det sto skrevet i «En sesong i helvete»: «Fremad marsj! Vandringen, byrden, ørkenen, kjedsomheten og raseriet! Til hvem skal jeg leie ut meg selv? Hvilket udyr skal jeg dyrke? Hvilket helgenbilde skal jeg styrte? Hvilke hjerter skal jeg knuse? Hvilke løgner skal jeg opprettholde? Hvilket blod skal jeg vasse i?»

Store ord fra en stor poet. «Det beste er å sove rusen av seg, lenge, utstrakt på en strand,» skriver han også, men det er neppe dagens Kypros-turister han har i tankene.

«Texas Grill»

Hvordan kan man finne steinbruddet, som Rimbaud selv var nokså omtrentlig i beskrivelsen av, bortsett fra at det lå øst for Larnaca, «en times gangvei fra nærmeste landsby». Nyere forskning plasserer steinbruddet ved Potamos, et sted som bare er avmerket på de mest detaljrike veikart noen kilometer vest for det hektiske og ukoselige turistsenteret Ayia Napa.

Landsbyen Rimbaud referer til, heter Xylofagou og ligger inne i landet. Der bruker ingen turister tida på forlatte steder som heter «Texas Grill» eller «All Night Disco», derimot sitter horder av gamle menn og spiller kort eller backgammon på kafeene rundt byens eneste attraksjon, en spektakulær rundkjøring alle turister som skal østover, må igjennom.

Arthur Rimbaud

  • Født i 1854 i Charleville i Frankrike. Skrev dikt opp gjennom tenårene som revolusjonerte fransk lyrikk. Innledet modernismen for alvor med verker som «Det beruste skip», «Illuminasjoner», «En sesong i helvete» og «Etter syndfloden».
  • Sluttet å dikte som 19-åring, etter å ha levd hardt og skandaløst som bohem og vandringsmann, blant annet i nær forbindelse med sin eldre kollega P aul Verlaine.
  • Dro som 19-åring ut i verden og var blant annet leiesoldat i Indonesia, sirkusarbeider i Skandinavia, vrakredder i Middelhavet og omsider handelsmann i Aden. Reiste derfra som våpenhandler (antakelig også slavehandler), forsker, oppdagelsesreisende m.m. til Harrar i Etiopia.
  • Dro tilbake til Frankrike før han døde av kreft som 37-åring i 1891.

Havn for fiskebåter

Til Potamos går ingen buss. Eneste løsning er drosje, med en sjåfør som aldri har hørt verken om Rimbaud eller steinbruddet hans. Han tråkler seg gjennom det røde, jordfargede landskapet og plutselig åpenbarer et elveløp seg i de knusktørre omgivelsene.

Vi er ved utløpet av elva Liapetri, der flere titalls fargerike fiskebåter ligger ankret opp. En tom restaurant som reklamerer med fersk fisk, er eneste hus ved bredden. Drosjesjåføren sier at han ofte drar hit fo r å handle sjømat. Rimbaud var ikke spesielt begeistret for disse omgivelsene - eller for de 60 arbeiderne som jobbet i steinbruddet. Ved en anledning ber han arbeidsgiveren sende våpen fordi han frykter opprør blant mennene. Han måtte stadig sette livet på spill for å hindre dem i å stjele kassen. De sov under åpen himmel. Foruten tjuver, gjorde kakerlakker, biller og mygg livet ubehagelig.

Et kaos av stein

I dag ligger fiskebåtene som et henlagt fargeskrin ved kanalen som ble bygd for at frakteskip skulle kunne ta seg opp til steinbruddet. Her er ingen plakett eller inskripsjon, men tydelige spor av sprengt fjell, og landskapet stemmer med Rimbauds beskrivelser i et brev datert 5. februar 1878:

«Steinbruddet ligger i et ørkenlandskap ved havkanten. Vi bygger også en kanal. Vi laster stein på de fem lekterne og selskapets dampskip (...) Det er ikke annet her enn et kaos av stein, og elva, og havet .. .»

Før vi forlater stedet, sveiper sjåføren en tur ut mot en gyllen sandstrand, der et bitte lite kloster ligger plassert, Agios Georgios, til ære for helgenen St. George. Sjåføren ber meg bli med inn, og viser meg hvordan jeg skal tenne et lite lys der inne i mørket. Det gjør jeg gjerne. Et lys for St. Georg, ridderen som drepte dragen. Og et til, for Arthur Rimbaud, poeten som følte seg så forlatt at han «kunne ofre til et hvilket som helst gudebilde, i lengsel etter det fullkomne». Illustrasjon: FORBILDE: Arthur Rimbaud på 1880-tallet, tegnet av en ukjent tegner. POTAMOS: Fiskebåter ligger fargerikt fortøyd ved elveutløpet i Potamos. STEINBRUDD? Revner i fjellet i det tørre landskapet er det eneste spor etter Rimbauds virksomhet. Alle foto: FREDRIK WANDRUP SKULPTUR: Rundkjøringen i Xylofagou kjennetegnes med en pussig skulptur og store reklameplakater. LIMASSOL I 1881: Hit kom Arthur Rimbaud før sin andre sesong på Kypros.