I stiv kuling

«To år foran masten» av Richard Henry Dana, «Lord Jim» av Joseph Conrad, «Ulf Larsen» av Jack London, «Hornblower»-serien av C.S. Forester, Patrick O'Brians storstilte romanserie (inkl. «Master and Commander»), «Mytteriet på Bounty» av Nordhoff & Hall, «Trist som en matros» av Alexander Brenning -   verdenslitteraturen bugner over av romaner med motiv fra sjøen. Og den uinnvidde leser spør seg: Hvordan er/var egentlig sjølivet? Var det så nobelt eller så ille som bøkene forteller?

NORDAHL GRIEG SKREV

romanen «Skipet går videre» om en ung mann til sjøs. Den ble lest i engelsk oversettelse av en forfatterspire som het Malcolm Lowry. Han ble så oppglødd at han ikke bare dro til Norge for å finne Grieg, han skrev også debutromanen «Ultramarine» -  direkte inspirert av Griegs bok. Seinere skulle Lowry løfte seg til de store høyder med «Under vulkanen», en av verdenslitteraturens store undergangsvisjoner.

JOURNALISTEN OG FORFATTEREN

Arne Skouen skrev gutteboka «Jeg er sjømann og sytten år» i 1935. Mer oppsikt vakte det da Skouen tolv år seinere vant en nordisk romankonkurranse med «Fest i Port Galets». Den vakte mildt sagt storm for sine autentiske skildringer fra sjølivet. Nynnende på «Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd» ilte kritikerne til med sine illusjoner om sjømannens dyder og sterke moral. Nå bekreftes rapportene fra Skouen og andre av de to bøkene vi anmelder på disse sidene -  bøker som med sterkt krav på sannferdighet forteller om sjølivet -  på godt og vondt.

BRÅK BLE DET OGSÅ

da Jens Bjørneboe utga sin orkan av ei bok, «Haiene». Den var bygd på en overlevering innen Bjørneboe-familien. Bjørneboes onkel skulle ha opplevd mye av den dramatikken som skildres i boka.

Mens han skrev «Haiene», bar Bjørneboe med seg et velbrukt eksemplar av Joseph Conrads roman «Taifun». Allerede i mesterverket «Frihetens øyeblikk» refererer Bjørneboe til Conrad for å illustrere frihetens og ensomhetens problem. Bjørneboe skriver: «Frihet er ikke å ha noen målestokk utenfor sin egen bevissthet, men å bære alt ansvar selv. Frihet er at man aldri mere kan få hjelp.» Joseph Conrad sier dette i «Taifun»: «Kommandoens ensomhet er at den ikke kan få hjelp av noen i himmelen eller på jorden.»