I største laget

NOTODDEN (Dagbladet): Vidar Busk skal ha honnør for at han stadig søker nye utfordringer, men det er også viktig ikke å gape over for mye. Torsdagens rapsodi var et artig eksperiment, men hadde også sine svakheter.

20. september kommer Busks tredje plate «Atomic Swing», med et spennende materiale som ble presentert for første gang i går kveld. Gitaristen som har satt det norske bluespublikummet i ekstase med sitt fandenivoldske gitarspill, framsto her som en atskillig mer beregnende orkesterleder. Bak seg hadde han et storbandlag som - på ett tidspunkt - talte 25 mann; bandet på tre, 14 blåsere, seks strykere og en sampler.

Da jazzsaksofonisten Knut Risnæs tidlig i settet kom fram for første solo på den nye «West Side Babe», var tonen satt. Storbandlederen Busk blander rock, blues, swing og jazz akkurat som sitt store forbilde som har høstet stor suksess med samme konsept i USA; Stray Cats-gitaristen Brian Setzer.

Drukner

For Busk ble det i største laget. Under radiohiten «Lovestruck» er svakhetene ved konseptet åpenbare; strykerne drukner i lyd - akkurat som Busks gitar blir for anonym under deler av konserten - mens «Atomic Swing» blir nærmest absurd i sitt improvisatoriske kaos.

Med fokus på bandet og det vanvittige trøkket fra blåserne fungerer resten av konserten mye bedre - selv om en del av hardcore-fansen skriker på mer gitar. At presisjonen ikke er helt på topp, skyldes at storbandet kun har øvd noen få timer før gårsdagens premiere. Kanskje var det for tidlig.

Sjarm

I det ene hjørnet av scenen står Busks musikalske gudfar, Rock Bottom, med et stort smil. Det spørs om ikke eleven hans har fjernet seg litt for langt fra barnelærdommen, men moro var det nå, uansett. Og med sin sedvanlige sjarm og sceneutstråling kan Busk nesten gjøre hva han vil og slippe unna med det. Derfor holdt dette nesten, likevel.

MORO: Et utslag av stormannsgalskap, eller bare moro?