I Swear

«Muffe» og «Gækki» hadde stålgrep om 80-tallets fjortisberter. Nå tar de to opp kampen med East 17 og Backstreet Boys for å tekkes dagens sjuendeklassejenter.

De var Drama, de var Creation og de var «Muffe» og «Gækki». Alt dette er fortid, bedyrer Larviks store sønner Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad. Nå er det V.I.B.E. som teller. Men det er ingen grunn til å la seg lure. På «debutsingelen» «I Swear» er det stort sett bare bandlogoen som er ny. Eller for å si det med amerikanerne: «Same shit, new wrapping».

Bøkestad og Indrehus lever fortsatt for den håpløst enkle og sentimentale popmelodien. Tilsatt reggae-light-rytmer og tidsriktig tenåringspop-produksjon låter det slett ikke håpløst - hvis vi snakker skreddersydd listepop. Sannsynligvis er det ingen som gjør akkurat dette bedre enn Indrehus og Bøkestad her hjemme. Problemet er bare det at vi vet om 1000 utenlandske (les USA og England) pop-acts som høres nøyaktig likedan ut.

Men at «I Swear» blir en hit, det skal vi ikke se bort fra ...