I takt med tida

I dag, 29. februar, er det skuddårsdag. Hvilket betyr at vi får en dag ekstra. Noe annet var det i februar 1700. Da mistet Norge elleve dager ved innføringen av ny kalender. Men svenskene sa nei: De trodde livet ville bli kortere.

I februar 1700 tok Danmark og Norges konge, Frederik IV, sjefsavgjørelsen: Han strøk alle dagene mellom 18. februar og 1. mars fra kalenderen. Hvorfor? Fordi den danske vitenskapsmannen Ole Rømer hadde funnet ut at vi måtte komme i takt med årets gang og innføre den gregorianske kalenderen. Allerede i 1582 hadde pave Gregor XIII innført denne kalenderen i katolske land.

I 1699 overbeviste Rømer kong Frederik IV om at dette også måtte gjelde det protestantiske Danmark/Norge. Rømer hadde regnet ut at den gamle julianske kalenderen ikke lenger fulgte årets gang. Han begynte arbeidet med reformen mens kong Christian V ennå levde, men etter at han døde i 1699, holdt prosjektet på å gå i vasken. Frederik IV var i utgangspunktet svært skeptisk til å innføre en katolsk kalender i sine protestantiske land Danmark og Norge.

LIKE UTENFOR København ligger et museum som bærer navnet etter Ole Rømer. 18. februar i år åpnet museet en egen utstilling om hva som skjedde i kulissene da kalenderreformen ble innført.

Det var ikke bare Frederik IV som var skeptisk i begynnelsen. Forutsetningen for at kongen skulle akseptere reformen, var at Rømer fikk med seg Tyskland og Sverige.

Tyskerne hengte seg på. Verre var det med svenskene.

- Svenske bønder mente at å stryke elleve dager fra kalenderen var det samme som å forkorte livet med like mange dager, sier Sten Kristensen ved Ole Rømer-museet til Dagbladet.

I 1753 kom svenskene likevel til kort og mer enn det. Det endte med at de måtte kutte tolv dager i stedet for elleve, og dermed skulle vel frykten for et kortere liv bli ytterligere forsterket.

I Danmark og Norge gjorde Frederik IV et unntak når det gjaldt folk som hadde gjeld til forfall i løpet av de dagene som forsvant.

- Kongen utsatte kalenderreformen fram til 1. juli for dem som hadde gjeld. Slik fikk skyldnere beholde den opprinnelige betalingsfristen, sier Kristensen.

IKKE ALLE VAR LIKE RASKE med å innføre den gregorianske kalenderen. Foruten svenskene innførte ikke England reformen før i 1752. I boka «Tidens historie» (J.M. Stenersens Forlag, 1999) forteller professor Trond Berg Eriksen om Russland, som ikke innførte den gregorianske kalenderen før i 1918.

Det medførte at den russiske troppen som skulle til olympiaden i London i 1908, kom tolv dager for seint til lekene.

I 1918 måtte russerne fjerne tretten dager fra kalenderen, og derfor feires oktoberrevolusjonen 7. november.

Shakespeare og den spanske dikteren Cervantes har begge fått fastslått sine dødsdatoer til 23. april 1616. Sannheten er at Shakespeare levde ti dager lenger enn Cervantes. I katolske Madrid gjaldt den gregorianske kalenderen, i England den julianske.

Da USA kjøpte Alaska i 1867 måtte innbyggerne der ha samme datoen to dager på rad, fordi de byttet side i forhold til datogrensen. De mistet også tolv dager av oktober da de gikk over til den gregorianske kalenderen.

DET ER SOLA SOM BESTEMMER lengden på døgnet og året. Månen fastlegger lengden på månedene. Men dette er ikke uproblematisk; en måned består ikke av et fast antall døgn. En måned inneholder 29 døgn, 12 timer, 44 minutter og 2,9 sekunder. Og årets lengde fra vårjevndøgn er 365 døgn, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder. Med andre ord er det umulig å lage en kalender med like lange måneder, og år med like mange hele døgn.

Den julianske kalenderen fra år 45 før Kristus løste ikke dette problemet. Den katolske kirke ble klar over dette på 1500-tallet. Det julianske året var 365 døgn og 6 timer, hvilket betydde en forskyvning på en dag for hvert 128 år. Problemet ble synlig da kirken skulle fastslå når påsken skulle begynne. Løsningen ble kalenderen vi har i dag, med skuddåret som utvei. Pave Gregor XIII nøyde seg ikke bare med å sløyfe ti dager fra kalenderen i 1582. Han bestemte også at det i framtida skulle være 97 skuddår for hvert 400 år.

Det betyr at det ikke skal være skuddår i de år som ender på 00, så sant de ikke kan deles på 400. År 2000 er altså et unntak. 2000 lar seg dele på 400.

DET STILNET IKKE med nye forslag til nye kalendere, selv etter innføringen av den gregorianske kalenderen. Den franske revolusjonen forsøkte seg på sin egen revolusjonskalender fra 1792. År 1 begynte 22. september 1792, republikkens fødselsdag.

Året skulle ha 12 måneder av 30 dager, og det ble innført tidagers uker. Dagen skulle være 10 timer à 100 minutter à 100 sekunder. Napoleon sløyfet hele kalenderen fra 1805, og gikk tilbake til den gregorianske.

Helt opp til vår tid har FN også forsøkt seg på en verdenskalender, men planene ble droppet på midten av femtitallet. Etter det har ingen våget å forsøke seg på noe nytt.

IFØLGE PROFESSOR Kaare Aksnes, leder av den norske almanakkomiteen, ville ikke den julianske kalenderen ha kommet lenger enn til 16. februar i dag, altså 29. februar. Ole Rømer-museum var nok ute i tidligste laget da utstillingen åpnet 18. februar. Museet påsto at det var på dagen 300 år etter reformen. Det må være feil. 2. mars er dagen.

Noter det i almanakken.