UTENFOR: Philip Emilio lager musikk for de som faller utenfor A4-løpet. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet.
UTENFOR: Philip Emilio lager musikk for de som faller utenfor A4-løpet. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet.Vis mer

I tenåra sov Philip Emilio ute med de hjemløse kompisene

Oslo-rapperen lager musikk for dem som faller utenfor.

- Det er så sykt varmt om dagen, sier Philip Emilio oppgitt til Dagbladet.

Han har vært våken siden klokka 06. 00.

- Jeg våkner hver morgen og bare ligger der i senga og prøver å sove igjen, men det går ikke.

Siden debuten med «Lock You Down» i 2011, har Philip Emilio jobbet overtid som rapper. Han har gjort seg bemerket som soloartist, og som medlem av musikkollektivet NORA, sammen med rapperne Arif og Unge Ferrari. Til helga spiller han på Kastellnatt på Slottsfjellfestivalen.

- Musikken min handler egentlig bare om å være menneske. Jeg tar en følelse eller en situasjon og bretter den ut så langt jeg kan, sier han.

Fantaserte om kjernefamilien

Philip Emilio har vokst opp over hele byen. Han har sine første minner fra Nesodden, og har siden bodd på Vika, Frogner, Tøyen, Jordal og Sinsen.

- Vi flytta hvert år, noen ganger to ganger i året. Fram og tilbake mellom øst og vest. Det var crazy. Jeg fantaserte alltid om å bo i et hus med en kjernefamilie. Lillebror oppe og meg nede, mamma og pappa imellom, hund og bil, sier han.

Philip er halvt filippinsk, halvt chilensk og født i Norge. Da han var 12 flyttet moren til Italia, og han så henne ikke på flere år. Han falt mellom alle stoler, både på skolen og på trening.

- Vi var ikke like rike som de andre på basketballaget. Vi hadde knust rute på bilen, og jeg dukka alltid ned når vi kjørte gjennom Bygdøy, sier han.

- Jeg var flau.

Han trekker fram et annet eksempel mange kan relatere til: Å møte svigers.

- Da har jeg alltid opplevd at de har sterke familiebånd, mens jeg har moren min i Italia og faren min her. Jeg har vokst opp med foreldre fra to forskjellige kulturer, og jeg har bare halvsøsken, sier han.

MINORITET I MINORITETEN: - I minoritetskulturer i Oslo er de fleste innvandrere. Min familie er politiske flyktninger, sier Philip Emilo. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet.
MINORITET I MINORITETEN: - I minoritetskulturer i Oslo er de fleste innvandrere. Min familie er politiske flyktninger, sier Philip Emilo. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet. Vis mer

Minoritet i minoriteten

Philip tror mye er likt på øst- og vestkanten.

- Alle vil på fest, uansett hvor i byen de kommer fram, og det er alltid noen som er de kuleste i skolegården.

Noen forskjeller er det likevel.

- På Bygdøy hadde jeg kompiser som fikk 10 000 hver helg, og fikk være alene hjemme og bruke dem på hva de ville, mens foreldrene dro til utlandet. Da blir det kaos. Det skjedde aldri på Sinsen. Der var man heldig hvis man fikk være alene hjemme. Folk har ulike verdier hjemmefra

Philip sier han føler seg som en «minoritet i minoriteten».

- I minoritetskulturer i Oslo er de fleste innvandrere. Min familie er politiske flyktninger. En annen forskjell er religion. Majoriteten av minoriteter er muslimer. Hvis det var drama på skolen kunne jeg bli båsa inn med andre, bare fordi de trodde jeg var muslim.

Når han følte presset, jattet han med for å kamuflere seg.

- Jeg har ofte følt meg altfor synlig.

Heller ikke i hjemlandet til faren føler han seg helt hjemme.

- I Chile føler jeg meg bare sykt norsk, ler han.

Han legger ikke skjul på at han ofte gikk med tunge tanker.

- Jeg kan til tider ha et veldig negativt syn på livet. Jeg er en sånn som dyrker det negative for meg selv, uten å vise det. Jeg kan gå rundt og smile mens jeg egentlig er trist. Jeg holder det inne, også kommer det ut i musikken, sier han.

- Musikken er dagboka mi.

Musikk for de utenfor

- Normene tilsier at du skal ha gjort ferdig videregående, tatt deg utdannelse og kjøpt leilighet etter så og så lang tid, sier han.

- Det typiske «A4-løpet».

Slik så ikke alltid virkeligheten ut i Philips miljø.

- Jeg har kompiser som har havna utpå på rus. Venner som har dødd. Jeg hadde kompiser som var hjemløse og sov ute. Noen ganger sov jeg ute med dem av sympati, på benker i byen, eller tok dem med hjem.

Det er blant annet disse menneskene Philip lager musikk for. Han tror opplevelsene har gjort ham sterkere, og bidratt til at han har tatt den veien han har tatt.

- Det var veldig mye gjengkultur i Oslo da jeg vokste opp. Jeg hadde en kompis som jeg ofte rappa med. Så havnet han på kjøret, og ble heroinavhengig som 19-åring. Jeg har ikke sett ham siden det.

Han tror tragedien kan ramme alle, uansett bakgrunn.

- Jeg har sett folk fra klassen på vestkanten min stå og selge =Oslo. Folk fra rike familier.

Den nye låta «Ingen av dine venner» handler nettopp om å skille seg ut i møte med A4-menneskene.

- På overflaten er det en kjærlighetslåt, men det ligger mye mellom linjene.

HARD HUD: Philip Emilio sier det har blitt lettere å takle kritikk siden han deltok i Urørt i 2011. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet.
HARD HUD: Philip Emilio sier det har blitt lettere å takle kritikk siden han deltok i Urørt i 2011. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet. Vis mer

Må være dobbelt så god

Philip sier han ofte har følt at han må bevise seg dobbelt så mye som andre.

- Noen ganger kan hvordan du ser ut ødelegge for hva du er. Hvis du er brun i huden kan du fort få en firer i stedet for en femmer på matteprøven. Farge, stil, alt påvirker.

Likevel bærer han ikke nag.

- Du skal ikke dømme dem som ikke forstår. Prøv heller å lære dem, sier han.

I 2011 vant Emilio Årets Urørt med låta «Lock You Down.» I åra etter la han musikken på hylla, og studerte grafisk design.

- Jeg var ikke klar. Jeg måtte ta to steg tilbake, og finne ut om det virkelig var det jeg ville.

Han sier han følte seg naken når han gjennom musikken delte følelsene sine med hele landet.

- Men etter hvert fikk jeg hard hud.

Han kunne ikke gi opp musikken, og det var de nakne, ærlige låtene som ga ham mest.

- Jeg har laget all slags musikk, men det var helt spesielt når andre likte akkurat de låtene. Det føltes som de fortalte en historie som andre mennesker kunne se seg selv i, sier han.

- Når du står og synger det foran 10 000 og de synger det tilbake, er det ingenting som er bedre enn det.