I trassig storform

Det rimer at det er Oasis som fikser det Spinal Tap`ske plateformatet.

Skal du ha ett Oasis-album, kjøper du «Definitely Maybe», men «Hey Hey, My My»; Oasis klarer faktisk å sparke fra seg på sitt doble livealbum fra Wembley Stadium også. Dermed bekreftes det inntrykket noen av oss som lukket øynene under sommerens Quart-konsert, fikk; et band som på tross av sin fallitt var i trassig storform.

Millions er lyden av forfall med stil, dinosaurrock av klasse og 90-tallets beste rockelåter gjort med et fookin' snerr.

OASIS

  • Navn: Oasis.
  • Navn:Blink-182
  • Navn:Return.
  • Tittel:Oasis.
  • Selskap:

Big Brother
  • Tittel:The Mark, Tom And Travis.
  • Plateselskap:

MCA/Universal
  • Tittel:Live.

  • Plateselskap:

Oslove/Universal

Uten Janine Lindenmulder som blikkfang, mister San Diego-punkerne Blink-182 store deler av sin tiltrekningskraft. Deres høyaktan-punk parra med små, popete låter og Beavis-humor fungerer på en skala fra underholdende til pinlig.

De scorer høyt på popteften, men avslører seg via 71 liveminutter som hårfint modnere og mer musikalsk interessante enn Bloodhound Gang.

I medgang er det lett å gjøre dumme ting. Etter den formidable suksessen med «Best Of Return», har ikke Stanges store sønner klart å holde seg unna enda en oppsummering.

«Live», spilt inn på Hamar Mart'n i august i fjor låter som en fortetta 80-tallsparodi, spilt på en bygdefest det var trivelig å være på, men som man klokelig holder kjeft om i ettertid. Den skrålete vokalen, det pornografiske gitarspillet og den rølpete lydmixen; det kan da umulig bli platesalg av dette.