VANSKELIG: Hvis Støre støtter MDGs linje i petroleumspolitikken, støter han fagbevegelsen fra seg – til jubel fra egne ungdomspolitikere. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VANSKELIG: Hvis Støre støtter MDGs linje i petroleumspolitikken, støter han fagbevegelsen fra seg – til jubel fra egne ungdomspolitikere. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

I utakt med tidsånden

Noen av de viktigste sakene for velgerne er de vanskeligste sakene for de største partiene.

Kommentar

Sylvi Listhaug, Donald Trump og Lan Marie Nguyen Berg har noe til felles: Alle står på sitt vis i sentrum for de mest brennbare debattene i vår tid. Slik stiller de både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i skyggen.

For de største partiene kan umulig være tydelige på de nye temaene som er i ferd med å bli blant de aller viktigste for velgerne. Statistikken fra to siste stortingsvalgene viser nemlig noe helt nytt.

Vi skriver det sjeldent eksplisitt, men de fleste som jobber med å analysere norsk politikk har Stein Rokkan og Henry Valens skillelinjemodell som utgangspunkt.

De to valgforskningspionerene definerte statsvitenskapen med sin beskrivelse av de viktigste motsetningene i norsk og europeisk politikk. Deres definisjon av høyre-/venstre-aksens økonomiske interessekonflikter, av motkulturenes betydning for framveksten av det politiske sentrum og av sentrum-/periferi-motsetningene i Norge er selve grunnlaget for hvordan vi forstår vårt partipolitiske system.

De viste hvordan klasse og bosted var med på å bestemme nordmenns partivalg og at norsk politikk er flerdimensjonal, slik at flere skillelinjer er viktige samtidig. Disse aksene var forbausende stabile.

Men de er i ferd med å endres dramatisk.

Klasse og bakgrunn betyr mindre for velgernes partivalg nå enn før, motkulturene mister oppslutning og de gamle skillelinjene svekkes til fordel for nye. Norske arbeidsfolk stemmer ikke lenger automatisk Arbeiderpartiet og arbeidsgivere ikke nødvendigvis Høyre.

Sentrumsvelgerne er ikke lenger like opptatt av avhold, nynorsk eller Gud som før. Fremskrittspartiets og SVs inntog varslet allerede for 40 år siden at den norske partifloraen er i endring.

Fra starten satte de to partiene dagsorden med fokus på andre verdispørsmål enn de gamle partiene.

Innvandring og miljø har de siste to stortingsvalgene blitt blant de viktigste temaene som avgjør velgernes partivalg. Norske velgere er tradisjonelt opptatt av skole, helse, økonomi og arbeidsplasser.

For fire år siden var klima og miljø for første gang en av de aller viktigste sakene på saksbarometeret Ipsos utarbeider for Dagbladet. I år var innvandrings- og asylpolitikk helt i toppen, for første gang nummer tre av temaene som bestemte hvilken stemmeseddel som endte i urnen.

Statistikken viser at Miljøpartiet De Grønne (MDG) er det partiet med soleklart størst troverdighet på klima og naturvern og at Frp eier innvandringsspørsmålet. Derfor har MDG etablert seg på Stortinget, og Frp knapt merket regjeringsslitasje.

Ap og Høyre splittes i både miljø- og innvandringsspørsmål. Fordi disse nye skillelinjene går på tvers av høyre-/venstre-aksen, går de også midt gjennom de største partiene.

Disse sakene, som nå er blant de aller viktigste for velgerne, er dermed også av de aller vanskeligste saksfeltene for våre to største partier.

Hvis Støre støtter MDGs linje i petroleumspolitikken, støter han fagbevegelsen fra seg – til jubel fra egne ungdomspolitikere. Og om han velger en markant linje i asylpolitikken, vil han få halve landsmøtet mot seg – uansett om linja er liberal eller restriktiv.

På samme måte er det viktig for Høyre å framstå som mer moderat enn regjeringspartneren i asylspørsmål, men uten å være så liberal at partiets politikk framstår som et linjeskifte. Solberg må være troverdig både i internasjonale forhandlinger om klimakutt og som økonomisk stormakt i oljepolitikken.

Mens Ap og Høyre nøler, mobiliserer småpartiene. Frp vinner stemmer hver gang Sylvi Listhaug åpner munnen, men det gjør også SV, KrF og Venstre. Velgerne som setter klima og miljø først, velger MDG, Venstre og SV – mens verken Høyre eller Arbeiderpartiet har noen troverdighet på feltet.

De gode nyhetene for Ap og Høyre er at velgerne fortsatt også er opptatt av de samme spørsmålene som før. I år var norske velgere aller mest opptatt av skole og utdanning, dernest av sykehus.

Og tema som skatter og avgifter, eldreomsorg og arbeidstakeres rettigheter er fremdeles de viktigste for mange velgere. Når man snakker om integrering istedenfor innvandring, er det dessuten faktisk Arbeiderpartiet som har høyest troverdighet.

De velgerne som ikke er aller mest opptatt av innvandring og/eller miljø, har nok også sansen for den trauste middelveien som er Aps og Høyres paradegren: Brede, helst kjedelige, kompromisser som gir litt til begge sider. De representerer kanskje ikke tidsånden. Verken Høyre eller Arbeiderpartiet trekker til seg de mest ihuga miljøaktivistene eller innvandringsmotstanderne, klimafornekterne eller asylaktivistene. De er store og økende velgergrupper.

Men de fleste av oss tilhører tross alt fortsatt ikke noen av dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.