Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

I valgkampens hete

«Slik er det», skriver Dagbladets Stein Aabø i sin kommentar til boka «I valgkampens hete», om medienes styring av valgkampen 2001 (28/10). I hovedsak er vi enige: Partier skal ikke styre mediene. Redaktøransvaret er der det er, og skal være.

Men når det er sagt: Er det umulig for journalister å diskutere premisser for hvordan de skjøtter sitt samfunnsoppdrag? Er de alltid objektive og har de alltid rett? Er det ingenting å lære av denne grundige analysen av valgkampen i 2001?

For Venstre handler ikke debatten om at vi «ikke får være med i like mange sendinger som Ap», men om å få delta i det hele tatt. Forskerne skriver i sin konklusjon: «Det er imidlertid vanskelig å se at mediene oppfyller sin informasjonsplikt overfor velgerne når 'journalistiske' kriterier fører til at enkelte partier og politikere defineres ut i sentrale valgdebatter». Er ikke dette verdt mer enn en flåsete bemerkning?; Må journalister innføre sin egen sperregrense før velgerne får si sitt?

I boka sies det klart at mediene gjennom sitt valg av saker, personer og vinkling bidro til å avgjøre valgresultatet. Det burde mane til en litt større ydmykhet og selvransakelse enn det vi har sett i debatten så langt.

HVORFOR ER

mediene så til de grader ukritiske overfor SV, spurte mange av oss i valgkampen. Forskerne sier: «Medienes positive omtale av SV har åpenbart satt sine spor blant velgerne». Det gjorde selvsagt også diskrimineringen av Sp og Venstre, og den negative vinklingen for Arbeiderpartiet. Mediene har makt og bruker den, men hever seg over debatt om hvordan denne viktige makten forvaltes.

Det er tydelig fra forskerne at måten valgkampen ble dekket på ikke virket mobiliserende, tvert imot.

Deltagelsen gikk ned. Kan det ha noe med formen å gjøre? Gjentagelsen av de samme debattene med de samme personene i alle kanaler? Hvorfor er det slik at svensk TV på en helt annen måte klarer å formidle politisk interessant debatter, i en helt annen rolig form, og der alle partier som deltar i valget får slippe til? Er det ingenting å lære?

Så hevder Aabø at velgerne er fornøyd, og enige med mediene i valg av saker og personer. Det er jo også en ansvarsfraskrivelse. Gi velgerne det de tror de vil ha, og de er fornøyd, skriver avisen som på lederplass klager over «markedstenkningen» som tidens ideologi. Hva med eget ansvar og egne verdivalg? Er Dagbladet sikker på at ikke velgerne vil være like fornøyd med noe de ikke på forhånd visste de ville ha? Er ikke dette en tenkning som Dagbladet burde ha sans for, og som de argumenterer for i andre sammenhenger?

Forskernes analyse viser at mye er positivt i norsk politikk og valgkamp, men de stiller også mange kritiske spørsmål av stor viktighet for demokratiet. Det er sørgelig enda gang å oppleve at mediene avviser all kritikk, og straks går til motangrep mot politikere og partier som tør å ytre seg kritisk.

MEN, TROSS ALT:

Jeg har den tro at redaksjonene kan vurdere dette litt grundigere og litt mindre arrogant i sine lønnkamre. Jeg håper i alle fall det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media