NYVERSJON: Tidsreiser og virusepidemier er stikkordene når denne gjengen, anført av (lengst mot høyre) Amanda Schull og Aaron Stanford, i varierende grad forsøker å ødelegge eller redde verden.
NYVERSJON: Tidsreiser og virusepidemier er stikkordene når denne gjengen, anført av (lengst mot høyre) Amanda Schull og Aaron Stanford, i varierende grad forsøker å ødelegge eller redde verden.Vis mer

«I verste fall ender du opp med å bli din egen far»

Tid for tidsreiser i «12 Monkeys».

TV-SERIE: I 1995 hadde Terry Gilliams tidsreisende sci-fi-klassiker «12 Monkeys» kinopremiere. Nå har fortellingen reist 20 år frem i tid og blitt gjenskapt som tv-serie.

Selv om et par elementer remikses en smule handler det stadig om en mann ved navn James Cole (kledelig livstrett spilit av Aaron Stanford) som blir sendt tilbake fra en dødsdømt framtid (2043) til vår nåtid (2015) for å hindre at verden går under.

Hjulpet av virusforskeren Cassandra Railly (Amanda Schull) jager Cole rundt i en livlig verden som egentlig har vært død i flere tiår for å finne kilden til viruset som avskoget planeten for sju milliarder mennesker.

Konspirasjoner
Der filmen var et fortettet lite puslespill som utspilte seg i løpet av et par timer, må serien nødvendigvis utbrodere universet en smule.

Dermed må våre to hovedpersoner hanskes med en liten klynge av mystiske skyggeorganisasjoner og megafirmaer med skumle intensjoner, hvis ledere spilles av henholdsvis ?eljko Ivanek og Tom Noonan.

Trivelige gjensyn, selv om begge er så vante fjes i slike roller at castingen av dem grenser til klisjeen.

Da hjelper det heller ikke at denne typen konspiratorisk motstand er temmelig drøvtygd i sci-fi-serier nå om dagen. 

Når «12 Monkeys» likevel havner den i samme underholdende mellomvektklassen serier som «The Blacklist» og «Helix» befinner seg i, handler det mye om tidsreiseaspektet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fordi Cole og Railly opplever tid forskjellig oppstår en interessant dynamikk, som når hun må operere Coles ferske skuddsår to år etter at hun så ham bli skutt.

Eller den melankolske arkeologien når 2043-folket lytter til en beskjed Railly spilte inn før hun døde i fortiden.

Engasjerende detektivjakt
I filmen fantes det ofte en sjøsyk intensitet som hevet denne typen scener. I serien faller det litt bort fordi fortellingen skal dekomprimeres utover flere sesonger.

Og der Terry Gilliam-filmen som vanlig bød på en visuell fest, er bildene (og serien generelt) mer jordnære brød & smør-saker preget av de noe slankere budsjettene moderkanalen SyFy gjerne har å rutte med.

Likevel, detektivjakten på virusets opprinnelse er en solid og engasjerende drivkraft. Når de to første episodene i tillegg byr på forsvinnende lite daukjøtt mer enn forsvarer nyutgaven sin egen eksistens.

Det er også all grunn til å tro at den fine tidsreisedynamikken fordypes og videreutvikles utover i sesongen (som forøvrig slippes i sin helhet på HBO Nordic i morgen).

Cole blir nemlig titt og ofte påminnet om at tidsreiser er vriene greier hvor tukling med fortiden i verste fall gjør at du ender opp med å bli din egen far og stopper ting som Apple Watch og cronuts fra å noensinne bli påtenkt.

Uten at det nødvendigvis er akkurat de eksemplene som benyttes i serien.