FEILSITERER: Kjetil Rolness advarer mot å i denne diskusjonen bedrive selektiv sitatbruk, vrangtolkninger ute av kontekst og vettløse generaliseringer, men gjør det samme selv, skriver artikkelforfatteren.

Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix
FEILSITERER: Kjetil Rolness advarer mot å i denne diskusjonen bedrive selektiv sitatbruk, vrangtolkninger ute av kontekst og vettløse generaliseringer, men gjør det samme selv, skriver artikkelforfatteren. Foto: Knut Fjeldstad/ScanpixVis mer

I verste mening

Rolness tolker Utøya-overlevende Torunn Husvik i verste mening og feilsiterer de fleste.

Kjetil Rolness har gode poenger i sin spalte i Dagbladet 3. desember. Og dårlige. Mange, blant andre Marte Michelet, Raymond Johansen og Eskil Pedersen har ganske enkelt påpekt at tankene man deler og videreformidler kan påvirke og forme. Rasisme er et problem i seg selv, helt uavhengig av tragedien 22. juli. Det samme har jeg påpekt.

Rolness advarer mot å i denne diskusjonen bedrive selektiv sitatbruk, vrangtolkninger ute av kontekst og vettløse generaliseringer. Enig. Men så tolker han Utøya-overlevende Torunn Husvik i verste mening, feilsiterer de fleste og kaller Eivind Trædal «alvorsgenerasjonens Justin Bieber». Sistnevnte sammenlikning er ganske morsom, men saklig sett driver det jo ikke debatten videre. Ro ned. Pust.

Det vi trenger å spørre oss selv, er hvordan vi skal komme oss videre. Vi kan godt velge den enkle utveien, si at ekstremisme bare er noe som finnes et annet sted, der ute et sted, der vi ikke er. Så kan vi alle være enige om at ekstremisme, ja det er fælt, la oss da avstand fra det.

Så kan vi si at «begge sider er like fæle» og mene at det er like ille å protestere mot ekstreme ytringer, som å faktisk fremme de ekstreme ytringene. Men det holder bare ikke. Rolness mener kritikk av liberale samfunnsdebattanter betyr å legge skyld på dem for 22. juli. Det viser at mange har litt stive skuldrer akkurat nå. Og det viser en veldig snever analyse av hva debattklimaet vårt betyr. Terror har ikke noe rasjonelt opphav. Det var ikke saklig uenighet og spissformuleringer i innvandringsdebatten som utløste terroren.

SNEVER ANALYSE: «Rolness mener kritikk av liberale samfunnsdebattanter betyr å legge skyld på dem for 22. juli. Det viser en veldig snever analyse av hva debattklimaet vårt betyr,» skriver Snorre Valen (SV).
SNEVER ANALYSE: «Rolness mener kritikk av liberale samfunnsdebattanter betyr å legge skyld på dem for 22. juli. Det viser en veldig snever analyse av hva debattklimaet vårt betyr,» skriver Snorre Valen (SV). Vis mer

Men for 13 år gamle Sophia var det dessverre helt naturlig å ville forlate landet etter det som skjedde 22. juli. Hun, og tusenvis av andre barn med minoritetsbakgrunn, blir fortalt hver uke, og tidvis av mennesker med stor autoritet og tillit i samfunnet, at de representerer et problem, en utfordring, de må «lære seg ytringsfrihet». Ja, noen ganger er de til og med en trussel. At enkelte andre enn de mest ytterliggående anonyme rasistene på nett har et ansvar for dette sier seg selv. Det må vi innse. Selv om det kanskje gjør litt vondt.

Denne debatten er det fullt mulig å ta. Mange tar Knut Olav Åmås og Per Edgar Kokkvold i kraftfullt (og affektpreget) forsvar, mens de to selv svarer sobert og godt. Men jeg lurer på hvorfor Rolness er så sår?

Han er bekymret for at alle, når debatten er over, ikke er gode venner: «Vil for eksempel Bruce Bawer, som har satt den hårreisende tittelen «De nye quislingene» på sin kommende bok om den norske venstresiden, bli mer forsonlig?», spør han.

Jeg trodde ikke poenget var at jeg og Bruce Bawer skulle bli venner. Jeg trodde poenget var å bekjempe rasistiske holdninger.