Ian Hunter

Modig, men feilslått forsøk på å pynte opp rufsete pubrock.

I Norge er vi fascinerende flinke til å gi glemte rockestjerner en håndsrekning på eldre dager. Spørsmålet er om den tidligere Mott The Hoople-stjernen Ian Hunter (55) faktisk trenger den akkurat nå.

Ian Hunters siste album «Rant» har tatt de fleste på senga med sine temperamentsfulle og sinna sanger. Et friskt pust fra slitne lunger.

Men på Sentrum Scene i går kveld var Hunters arbeiderklassebevisste, rock'n'roll-romantiske pubrock vasket og pyntet og plassert i en semi- unplugged setting til ære for en drøss med tv-kameraer og en kommende konsertplate og DVD-utgivelse via Universals norgeskontor.

De glattkjemmede låtarrangementene, signert Kjetil Bjerkestrand og komplett med 16 strykere fra Trondheimssolistene, passet bare unntaksvis til den rufsete hårmanken til Ian Hunter.

Det ble omtrent som å spise pølse i brød på Bagatelle: en interessant opplevelse, men definitivt feil omgivelser for et enkelt og upretensiøst måltid.

Ikke overraskende fungerte de svulstige arrangementene best på de låtene i Hunters backkatalog som er svulstige og pompøse i utgangspunktet. Slik ble «All The Young Dudes» et soleklart, mektig og vellykket høydepunkt på en ujevn kveldstur gjennom Hunters over 30 år lange karriere.

På scenen ser og høres Ian Hunter ut som en aldrende Rod Stewart i en aldrende Robert Plants kropp, men ingen kan ta ifra ham hans karisma, nonchalante stjerneattityd og noen av rockverdenens aller tøffeste solbriller. Stemmen brast stadig vekk, uten at nerven og sjelen er borte av den grunn.

- Det er Kjetil Bjerkestrand som har arrangert alle disse låtene. Ikke skyld på meg i kveld, sa Hunter mot slutten av konserten i går.

Det trenger han ikke å bekymre seg for. Og det var lett å være enige med Ian Hunter når han selv karakteriserte det hele som «en rar kveld» før han avsluttet den med «Your Way» .