Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ibsen-feber i Serbia

Det er Ibsen-feber i Serbia. Flere av den norske dramatikerens stykker trekker fulle hus i Beograd og på scener rundt om i landet. I det krigs- og kriserammede samfunnet oppleves Ibsens over 100 år gamle problemstillinger som svært dagsaktuelle.

Applausen fortsatte lenge etter at den siste replikken i «En folkefiende» døde hen. For skuespillerne fra provinsbyen Pirot i Sørøst-Serbia, som gjestespilte på Atellieret 212, en av Beograds fornemste scener, var det en opplevelse. Men opplevelsen var enda større for publikum. Stykket ble oppfattet og opplevd som om det omhandlet problemstillinger fra dagens Serbia. Under den lille mottakelsen etter forestillingen diskuterte man hvilke nålevende serbere som kunne handle slik det skjer på scenen. Det manglet ikke på kandidater til Hovstad og Billing, Peter Stockmann og Aslaksen; doktor Stockmann var det vanskeligere å finne noen levende modell for.

Trygge klassikere

Nordisk teater i Serbia har vært praktisk talt ensbetydende med Ibsen og Strindberg. Noen oppsettinger av Norén og Enquist har ikke rokket ved de to gamles dominans. Sant nok er det også tryggest å spille klassikere når man ikke vet hvordan folk kommer til å reagere på nye navn, som f.eks. Jon Fosse, særlig etter at de siste åras dramatiske omkalfatringer i samfunnet i betydelig grad har forandret også teatrene og deres publikum.

Ibsens skuespill oppleves likevel som spesielt aktuelle i det som er et bemerkelsesverdig Ibsen-år i Serbia.

Ved siden av doktor Stockmann er flere andre av hans rollefigurer på besøk i jugoslaviske teatre: «Peer Gynt» går i en utmerket forestilling i byen Uzice i sørvestre Serbia, «Hedda Gabler» spilles på teateret i Subotica på grensa mot Ungarn og skal seinere gjeste Beograd. «Et dukkehjem» skal opp i Podgorica i Montenegro, og sannsynligvis på et teater i Beograd.

Peer fra Serbia

Etter publikums reaksjoner å dømme er det ganske berettiget å spørre om ikke også han Peer kommer fra Serbia. Og Noras opprør kommer sikkert til å røre en del sinn i det repatriarkaliserte miljøet her.

Derimot forblir «Hedda Gabler», den beste av de tre gående oppsettingene, et stykke også for dem som ikke søker til dagsaktulle klassikere.

Bortsett fra «En folkefiende», som teatret selv har satt på programmet, er de andre forestillingene blitt til på initiativ fra den norske ambassaden i Beograd. Ambassaden har bidratt økonomisk, blant annet ved å utlyse konkurranse blant studentene i grafisk formgivning i Beograd og Novi Sad om plakater til «Peer Gynt» og «Hedda Gabler», nå også trykt som bakside i Blic News, et ukemagasin på vei opp.

Mer norsk

Dette skjer samtidig med en kraftig norsk innsats på det humanitære området. Norge begynner igjen å bli et begrep her til lands. For mitt vedkommende ser jeg resultater i betydelig økt interesse for norskstudiet, som nå tiltrekker bedre og flere kandidater enn f.eks. tysk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media