Ibsen for gammel - og Ibsen for ung

Ibsen hadde rett - framtida tilhørere kvinnene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Du skal alltid dømme ei bok ut fra sitt omslag: Helge Rønnings tre damer sitter korsettstramt og borgerlig forknytt med masse fjær i hatten og diskuterer et teaterprogram. Hanne Andrea Kraugeruds tre kvinner er utklippet, i svart silhuett mot blå bakgrunn. De er moderne, dristige og sensuelle.

Professor Rønning leser Ibsen i lys av modernitetens framvekst på 1800-tallet, mens filosofistipendiat Kraugerud er møkk lei professorer som leser Ibsen i lys av alt mulig rart, spesielt veldig gamle dager.

Rønnings bok er på 444 sider, og han bruker et språk som i beste fall kan karakteriseres som stivt. Kraugeruds knappe 114 sider inneholder velformulerte fraser som «å snakke piss», «udugelig hurpe» og «ikke noe på\'n».

Hva frister mest?

Grundig

Bak «Den umulige friheten» ligger mange års studier av dikteren og hans samtid. Resultatet er et grundig og kildetungt referanseverk fri for dristige nytolkninger av Ibsens verker. Rønning gir verdifull innsikt til framveksten av det moderne samfunn fra midten av 1800-tallet; forholdet mellom individ og samfunn, likestillingskampen, sosiale forskjeller. Rønning løfter Ibsen opp på den europeiske scenen han hører hjemme og minner om at Ibsen ble en «internasjonal forfatter delvis ved å henge ut sin egen nasjon».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer