Ibsen, Henrik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Erik Henning Edvardsen, daglig leder ved Ibsen-museet i Oslo, og Nebojsa Matic, konsulent ved Senteret for Ibsen-forskning (Universitetet i Oslo), svarer på Ibsens vegne.

Slik ble Henrik Ibsen forfatter:

- Henrik Ibsens første bestemmelse var å bli kunstmaler, men han gjorde seg også bemerket som karikaturtegner. Ofte fulgte det små bitende epigrammer med tegningene. Ibsen tilhørte alt mens han bodde i Skien en liten krets av jevnaldrende gutter som syslet med poesi. Allerede her må han ha skilt seg ut som smaksdommer. Da han var apotekerlærling i Grimstad, spurte han en av kameratene hvordan det gikk med poesien til en annen kamerat, og ba ham om å sende et dikt «...for at jeg kan see om han har gjordt noen Fremgang».

Spontane slengevers, parodiske sanger og hele tegneserier med nidvers utgjorde Ibsens litterære virksomhet i den tidligste Grimstad-tiden. Dessverre har nesten alle originale aktstykker gått tapt, men diktet om Sigurd von Finckelbeck (med Ibsens for aneldningen døddrukne kamerat Sigurd Ørbech som modell) er bevart.(Edvardsen)

- Henrik Ibsen begynte for alvor å skrive som 19-åring, da han jobbet som apotekerlærling i Grimstad og forberedte seg til artium, og huskes som en ivrig debattant med sans for motsigelser, og som en flink versmaker. Han begynte med dikt, og var inspirert av 1848-opprøret i Europa. I løpet av tre måneder i 1849, skrev han sitt første drama Catilina. Han skrev om natten, da han var fri fra apotek-pliktene, og sier selv ... Jeg tror at dette er den ubevidste årsag til at nesten hele stykkets handling foregår ved nattetid Catilina ble med det første refusert både som teater og som bok, og kom endelig på prent i egen regi, under pseudonymet Brynjolf Bjarme i Christiania i 1850, og vakte en viss oppsikt og omtale i avisene. Refusering, denne gangen og senere, virket ikke demoraliserende på Ibsen. Han ville bli dikter, og var sikker i sin sak. Han hadde ellers planer om bli kunstmaler, og livnærte seg som illustratør for en kort periode; etterhvert konsentrerte han seg om skrivingen, og hadde aldri uttrykt tvil om hvorvidt han var kallet for det.(Matic)

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer