Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ibsen i hovedstaden

Ryddig og delikat om Ibsen i Norges hovedstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: I sin levetid bodde Henrik Ibsen i lengre perioder både i Skien, Grimstad, München, Roma, Dresden, Bergen - og Christiana. Forholdet til hovedstaden er tema for denne boka, en blanding av billedbok og systematisk gjennomgang av Christiania-spor i Ibsens liv og verk. Forfatteren av boka, Erik Henning Edvardsen, er leder for Ibsen-museet i Oslo.

Inspirasjon

Dette er altså en blanding av temabok og billedbok i A4-format, krydret med relevante bilder fra steder der Ibsen har bodd eller på annen måte hatt et forhold til. Teksten er nøktern og faktaorientert og røper omfattende kunnskap om Ibsens livsløp og forfatterskap. Dette er ei bok som er god å bla i: en blanding av byhistorie, dikterportrett og praktbok.

Her dreier det seg for det første om Ibsens liv i hovedstaden, dernest om hvilken inspirasjon byen har hatt på diktningen: hvor man kan spore Christiania i verket til den berømte sfinxen. Den kan gjerne fungere som en guide for den som vil gå en Ibsen-vandring i dagens Oslo. Men i så fall må man lese stoppestedene ut av teksten og legge opp ruta selv.

Fotografier og tegninger av Ibsen hører med i sammenhengen, og hvilke miljøer som kan ha virket forløsende på fantasien. Som de fleste i Oslo i andre halvdel av forrige århundre flyttet han mye og opplevde byens kontraster. Ibsens forhold til Kristiania Teater og seinere Nationaltheatret, etter at det sto ferdig i 1899, er også en del av fortellingen.

Grand Café

Mange tenker på Grand Café og Karl Johan i forbindelse med Ibsen og Oslo. Det står beskrevet, men man griper seg i å savne både Gustav Lærums berømte Ibsen-silhouetter, bildet av Ibsen foran uret på Universitetet og Ibsen på Per Krohgs berømte veggmaleri i kafeen. Selv om disse bildene både er velkjente og velbrukte, hører de liksom hjemme i denne sammenhengen og ville gjort boka enda mer komplett.