Ibsen på speed

Matias Faldbakken viser at Ibsen hører hjemme på tv.

  • Les intervju med Faldbakken

    SKUESPILL: Henrik Ibsen var angivelig inspirert av sin tids teatralske melodramaer. Leser man Matias Faldbakkens frie tolkning av «Et dukkehjem», skjønner man at Ibsen først og fremst var inspirert av amerikanske sitcomserier.

    Ibsen hører ikke hjemme på en teaterscene, han burde vises på en plasmaskjerm hver tirsdag på TV2. I hvert fall hvis Faldbakken får ansvar for manusbearbeidelsene.

    Tv-en som profet


    «Kaldt produkt» minner riktignok om teater, med mye fin norsk banning («Fytti faen») og innslag her og der av småpompøse dialoger («Du... ofret deg for meg?»), men man får en snikende mistanke om at Faldbakken har sett mer film enn teater i sitt liv. Et utbredt filmgrep er for eksempel tv-en som står på i hjørnet, som enten spiller en gammel klassiker, sender outrert reklame eller kanskje viser en pastor som forkynner det glade budskap. I «Kaldt produkt» er det et «Oprah-liknende talkshow» som diskuterer post-natal abort, det vil si abort som foretas etter fødselen. Tilfeldig? Nope.

    Andre ingredienser minner også mer om film enn tradisjonelt norsk teater. Handlingen foregår i leiligheten til Nora Helmer, der hun bor med taperen Torvald Johansen. Han og noen kompiser bedriver lyssky virksomhet i spennet mellom narkotika, økonomisk svindel og gambling.

    Det er Sopranos light overført på snøbrettmiljøet. Det er et stykke dark side of Norway, som Faldbakken også har vært opptatt av i romanene sine.

    I sentrum finner vi Nora, som strever med å kvitte seg med Torvalds gamle gjeld til Frode med gullkjedet, mens de venter på at barnet skal bli født. Imens står Noras hemmelighet (hvem er faren -  Torvald eller Frode?) i fare for å bli avslørt, og hun forsøker febrilsk å få slettet den avslørende sms-en fra Torvalds innboks. Det er tilløp til slapstickhumor når batteriet dør ut og mobilen seinere låser seg på grunn av feilslått pin-kode.


    Frihet uten ansvar


    Norsk teater elsker dybde (klassikere og vestlandstaushet) og er mistenksom mot overflate, så det er ikke sikkert Faldbakken går en lysende teaterkarriere i møte. Men hans skuespill i tre akter viser at teatret nok har mer behov for filmen enn omvendt. «Kaldt produkt» er både dybde og overflate; moderne dilemmaer settes under debatt i en virkelighet som minner mistenkelig om 2006.

    Stykket er ikke like provoserende som romanene, men i en tid hvor barnet er en hellig ku og ekteskapet ofres på alteret, er det ikke stuereint å ta til orde for en kvinnes rett til å bestemme over sin egen kropp -  også etter at barnet er født.

  • Les intervju med Faldbakken
  • Flere bokanmeldelser