Ibsen potent på Internett

Denne uken minnes vi Henrik Ibsens fødselsdag. Det bør anspore noen til en forsømt bedrift - i verdensborgeren Peer Gynts ånd: Å gjøre Ibsens skrifter digitalt tilgjengelig på Internett. Prosjektet roper på en sponsor - nå i Ibsenåret.

DENNE UKEN minnes vi Henrik Ibsens fødselsdag (20.3.1828). Det bør anspore en Peer Gynt blant oss til en forsømt bedrift: Utgivelse av mesterens skrifter digitalt og søkbart på Internett. Henrik Ibsen skrev dramatikk for verdensmarkedet. Tekstene hans bør derfor snarest mulig også gjøres tilgjengelig for verdensmarkedet. Dett er hva gode strateger kaller et mulighetsvindu. Hva består mulighetene i? Med en kvikk vri spurte nylig Polyteknisk forening: Hvor potent kan vi få Ibsen anno 2006? Hvordan medskaper vi Ibsenåret? En av grunnideene bak Ibsenåret er å spore til videreskaping og kreativitet. Videreskapingen er alt i gang med nye utstillinger, nyskrevne skuespill og en rekke oppsetninger på scener over hele verden, rundt 8 000 begivenheter i 74 land (se liste over events på www.Ibsen.net ). Et høydepunkt nås når Peer Gynt spilles ved sfinksen i Egypt til høsten. Like fullt vil jeg mene: uten adgang for alle på verdensveven - Internettt - til de originale og tilrettelagte tekster, kan vi ikke få skikkelig fart på videreskapingen og forskningen. «Henrik Ibsens skrifter» (HIS) er det hittil største vitenskapelige utgaveprosjektet i Norge. Siden starten i 1998 har det pågått et betydningsfullt arbeid med å tilrettelegge for en hybridutgave vitenskapelig og datamessig: Ibsens tekster skal ut både på papir og en mer omfattende elektronisk utgave. E-utgaven mangler imidlertid fortsatt finansiering - i størrelsesorden rundt 3 millioner kroner. Dette roper nå på en sponsor som ved et pennestrøk her kan bidra til å medskape et verdensprodukt. Dét må være årets beste investering i kulturell kapital, fordi så mye bra alt er i støpeskjeen: 1. «Produktet» virker solid fundert som et vitenskapelig samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, Norges forskningsråd og Nasjonalbiblioteket med flere. Professor ved Senter for Ibsenstudier ved Universitetet i Oslo, Vigdis Ystad, forteller om et grundig arbeid som allerede er lagt ned i den kombinerte bok og elektroniske hybridutgaven. 2. Den elektroniske versjonen vil være tilrettelagt for mange typer brukere. Mens bokutgaven er ment for lesning, vil e-utgaven være et førstehånds redskap for søk ut fra en rekke ulike kriterier. Den vil være et viktig arbeidsredskap for elever, studenter, lærere, forskere, teaterarbeidere og oversettere - og er allerede klar for snarlig lansering. Om restfinansieringen kan skaffes. 3. E-utgaven har nyskapende trekk. Universitet i Bergen har vært delaktig i prosjektet helt fra starten av, og UNIFOB AKSIS har stått for den tekstteknologiske ekspertisen (ledet utvikling av kodestandard, oppbygging av prosjektets elektroniske tekstarkiv, osv). Samarbeidet mellom edisjonsfilologisk kompetanse ved UiO og tekstteknologisk kompetanse ved UiB har plassert norske forskningsmiljøer i den internasjonale frontlinjen, ifølge Ystad. Den nettutgaven som nå planlegges kan komme til å bli epokegjørende innen vitenskapelig tekstutgivelse, mener de som står bak dette.

ALT DETTE HØRES lovende. Men fortsatt mangler altså de avgjørende midler for å få Ibsens skrifter på nett med en signifikant start nå i jubileumsåret. Offisielle år kan bidra til spesielle løft, videre å innovere og engasjere for å bevare. Hvilke kultur- og verdiskapingspotensial fins og hva blir forløst i Ibsenåret? Trass i mange fargerike arrangement og gode regimestre som Bentein Baardson, er mulighetene for bedre utnyttelse av selve Ibsen-arven utvilsomt legio. For eksempel trengs bedre oversettelser på engelsk som ivaretar flertydigheten i Ibsens tekster. Som forsker på nyskaping i organisasjoner har jeg forgjeves søkt på Internett eter Ibsen-sitater på engelsk for internasjonal formidling. Ibsens tekster er spekket med formuleringer som kan åpne for refleksjon rundt alle menneskelige relasjoner, inkludert etiske sider ved ledelse, ulike visjonsprosjekt eller det «å bygge nytt» (jf. «Byggmester Solness», «En folkefiende»). For å kaste lys over hvordan kreative ideer ofte først møtes med en viss skepsis, kunne det være fint å vise til Peer Gynts refleksjon: «hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest». Litteraturprofessor i USA, Toril Moi, har innstendig oppfordret til ny bedre oversettelse av Ibsens skrifter til engelsk, spansk, tysk, fransk. En tilgjengelig godt oversatt tekst på et verdensspråk er selvsagt et nødvendig, men sårbart trekk ved all skrivekunst, noe tsjekkiske Milan Kundera skrev en hel bok om. God oversettelse er nødvendig for overhodet å komme i dialog. Som en svensk kommentator skrev om Ibsen til hans 70-årsdag: «Han ger som en Sokrates ej svar, han ger blott dialoger, han ger färgsammansättningar. \'Det tomma pratet är löjligt\'». (Hellen Lindgren i Samtiden, 1898). Jeg merker meg at både statsministeren, utenriksministeren og kulturministeren nylig har vist til Ibsens tekster. De trenger derfor ikke minnes om at «Nora» er potensielt viktigere å spre enn en Muhammed-tegning. Like fullt tenkes det for smått og for kortsiktig, noe den manglende nettutgaven er et tegn på.

DAGLIG LEDER i Ibsenåret Randi Thorsen fremholdt i møtet med Polyteknisk forening at det trengs en adaptor mellom kultur og næringsliv. Dette synes sentralt i forhold til de tre ledetrådene formulert for Ibsenåret: langsiktighet, nyskaping og mangfold. Langsiktighet fordi året ikke er slutt i 2006, det er en begynnelse på en bedre forvaltning av Ibsen-arven. Interessant nok er dette i god resonans med filosofen Hannah Arendt som også feires i år; hun ble født i 1906, nettopp det året Ibsen døde. Som tysk landflyktig jøde i USA var Arendt spesielt opptatt av muligheten for stadig nye begynnelser og å kunne ytre seg i et fritt politisk rom. Det mest talende rommet i dag er Internettt. Møtes Henrik og Hannah på nett? Norgeshistoriens største utgaveprosjekt er i vinter sjøsatt. Innen tre år vil femten tekstbind, femten kommentarbind og et fyldig registerbind foreligge. Og når alle bokbindene er utgitt kommer visst først selve rosinen i pølsa - en elektronisk utgave av samtlige tekster. Må vi vente så lenge? Har vi alt glemt at Norge var land nr. to i verden med Internett? DnBNors sponsorsjef, Jacob Lund, fortalte meg nylig at «det er verdens mest naturlige ting for Norges største finanskonsern å bidra til å løfte Ibsen både opp og ut.» Det er tankevekkende få selskap som hittil har sponset aktiviteter i Ibsenåret. Samtidig har flere «gyntske» investorer faktisk samlet store formuer i det siste. Hva med å vurdere årets beste investering: Hvem blir først i å gripe muligheten til å bringe Ibsen ut på verdensveven? Den investeringen vil etterlate varige spor.