Ibsen taper hode

Trodde du at Ibsens «Lille Eyolf» var et nedstøvet samlivsdrama fra forrige århundre, bør du snarest legge veien om Torshovteatret. For der taper Ibsen hodet i en sjelden befriende, strøken og cool 60-talls innpakning.

Har du sett på Ibsen, og ofte hatt lyst til å si: «GRRRR! Hvorfor kan ikke Hedda bare si det? Hvorfor kan ikke Helmer bare se å få tatt rotta på Nora!», så er «Lille Eyolf & Co» absolutt noe for deg. Forfatteren og groruddal-poeten Øyvind Berg har fått slippe til med noen reale Ibsen-utblåsninger, eller «Ibsen-lekkasjer», på Torshovteatret. «Lille Eyolf» spilles slik det er fra Ibsens penn. Men underveis kommer Bergs tilføyelser til teksten i form av indre tanker og undertekst som plutselig velter ut. Eller som kommentarer til Ibsen, som for eksempel rottejomfruens (Anne Marit Jacobsen) irriterte utbrudd midt i en disputt mellom ekteparet Almers: «Å, Ibsen! Han er så norsk!».

Humor

Faren med dette er at man kan punktere hele stykket, eller bli så postmoderne ironisk og hipp at det bare blir dumt. Men det skjer ikke på Torshovteatret. Bergs lekkasjer skaper nemlig både ny distanse og ny nærhet til Ibsen. Til å begynne med opplever man mest den store humoren Bergs tilføyelser, og Ole Anders Tandbergs kresent gjennomførte og konsekvente regi, har tilført teksten. Etter hvert som dramaet vokser fram, blir det klart at ekteparet Almers samlivsproblemer, deres neglisjering og indirekte skyld i sønnen Eyolfs død, også er sett med et alvor midt i den softe, James Last-lydlagte 60-talls settingen.

Scenografien er utsøkt, delikat og en fryd for øyet. Kathrine Tolo har plassert en haug med mørk plastikk- singel på golvet, bak står en svart 60-talls sofa og på veggen henger dekor fra samme epoke. Rundt, under og på singelhaugen spiller skuespillerne energisk og disiplinert, med respekt for Ibsen, og med sans for sine 60-talls mennesker og humoren som oppstår. Trond Høvik som Alfred Almers, Gisken Armand som Rita, Andrine Sæther som Asta, Jan Sælid som Eyolf og Anne Marit Jacobsens rottejomfru er en reise til Torshov verdt.