Ibsens bitre ripsbusker

FORFATTERSTUDIET: Tidligere student ved Forfatterstudiet i Bø, Leonard Ibsen, skriver i Prosa 05/07 at studiet er metodeløst. Dagbladet følger 25.10 opp med en artikkel hvor forfatter Thorvald Steen får si at Livets skole er viktigst, og nei, nei, for all del – han har ikke gått noen forfatterskole.

Ibsens innlegg oppfattes mer som bitter sutring enn reell kritikk av forfatterstudiet i Bø. Et studium han selv har hatt lite utbytte av, og som han derfor føler behov for å sable ned. De faste lærerne har hittil i år vært åpne for å lese studentenes større prosjekter, for deretter å gi tilbakemelding. Vi har, av samtlige forelesere, blitt oppfordret til å levere utdrag av lengre arbeider vi driver med, fremfor oppgavebesvarelser. Gjesteforeleserne vi har hatt så langt har også tatt seg god tid til å lese studentenes tekster. Det har heller ikke vært tendenser til drittslenging om verken USA eller Frp-velgere, noe som Ibsen skal ha opplevd. Det er mulig studiet kommer til å forfalle grundig etter jul, og kanskje lærerne mister interessen fullstendig, begynner å brenne det amerikanske flagget og slenge dritt om Frp-velgere, men jeg har vanskelig for å forestille meg at dette vil skje.

Thorvald Steen påpeker: «Ingen forfatterskole kan presse deg inn i den retningen eller sjangeren du skal skrive innenfor.» Nei, men det er det heller ingen som forsøker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Min oppfatning av forfatterstudiet er at vi er 14 skribenter med svært forskjellig stil, hvor hver og en blir oppmuntret til å videreutvikle nettopp sin egen. Ingen er på langt nær ferdigutviklet, men hvis en av oss, kanskje en av oss som i følge litteraturkritiker Ane Farsethås ikke har noe å melde, skulle bli så overmodige at vi sender inn et manus, så er det vel fortsatt forlagskonsulentenes oppgave å sable oss ned, be oss prøve på nytt, eller bare avfeie oss med en enkel «refusert»? For, så vidt jeg vet, ramler det inn med talentløse manus til forlagene daglig, slik det alltid har gjort, og hvis mengden skulle øke med ett eller to som følge av en forfatterutdanning: Hva så?

Alle studentene i årets kull har et ønske om å skrive, men alle vet at de ikke blir forfattere av å gå forfatterutdanningen. Det de fleste derimot trenger er tid, anerkjennelse (hvis fortjent) og veiledning.

Et læringsmiljø blir oppfattet forskjellig av forskjellige studenter. Ibsen nevner ikke hvorvidt hans kull forsøkte å klage på undervisningsopplegget, ei heller om resten av hans kull stiller seg bak hans påstander. Men hvis det skulle være slik at Ibsen står alene, og ikke har forsøkt å si fra, er det vel mer nærliggende å konkludere med at forfatterutdanningen ikke var noe for Ibsen, enn at forfatterutdanningen er metodeløs.