DUMPER PRISENE: «Forbruket av kjøtt må ned. ICA kan starte med å stoppe dumpingen av kylling», skriver Hermstad.  Foto: Framtiden i våre hender
DUMPER PRISENE: «Forbruket av kjøtt må ned. ICA kan starte med å stoppe dumpingen av kylling», skriver Hermstad. Foto: Framtiden i våre henderVis mer

ICAs kyllingstunt

De selger kyllingkjøttdeig for ti kroner pakken. Det er en hån mot bønder, miljø og dyr.

Debattinnlegg

Det har vært en innholdsrik uke for matkjeden som tidligere var regnet som en gourmetbutikk. Samtidig som de dumpet kyllingkjøttdeig over hele landet, kom nyheten om at Coop har fått lov av Konkurransetilsynet til å kjøpe dem opp. Vårt håp er at Coop med sin historie som samvirkebevegelse innser problemet: norsk kyllingproduksjon faller som en stein. Årsaken er en høst med sammenhengende dårlig omtale i pressen på grunn av kyllingbransjens bakterieproblemer. Da er ikke løsningen å selge kyllingkjøttdeig billigere enn hundemat.

Samtidig i Trøndelag: en besetning på 3000 gris avlives på grunn av multiresistente stafylokokker. I tillegg er fem nye besetninger bekreftet smittet.

Norsk matproduksjon står overfor stadig nye utfordringer. I annerledes- og utenforlandet har vi stort sett beholdt et produksjonssystem som har en viss kobling til naturen og ressursgrunnlaget. Norsk landbruk er ganske restriktiv med antibiotika, og bekjemper først og fremst dyresykdommer ved å unngå at de oppstår. Vi foretrekker «Norsk Rødt Fe», en ku som er egnet til kjøtt - og melkeproduksjon, med gener som legger til rette for god helse. Vi vil ikke ha «Belgisk blå» som er avlet for så abnorm vekst at skjelettet knaker i sammenføyningene.

I våre naboland har de gitt opp. MRSA-smitte er noe forbrukere må regne med hvis de vil ha tyske pølser eller danske koteletter. Dette er konsekvensen av at europeiske veterinærer har skrevet ut antibiotika over en lav sko for å behandle symptomene på en syk husdyrbransje. Men ikke alt er rosenrødt i Norge heller. Når presidenten i legeforeningen slutter å spise kylling fordi kyllingene får et antibiotika-liknende stoff i fôret, er det et uttrykk for at noe har gått galt. «Som vanlig forbruker blir jeg i tvil når jeg leser at eksperter råder oss til å vaske kyllingen før vi steker den og bruke hansker når vi behandler den», sa Hege Gjessing til VG i fjor høst. Når vi i tillegg vet at Mattilsynet i sine siste rapporter melder om omfattende brudd på dyrevelferden for kyllinger, forsterkes bildet. Kyllingene står for tett, de brekker beina fordi kroppene deres vokser for fort og organer kollapser av samme grunn. I tillegg inneholder foret soya, som truer regnskogen i Brasil.

En nordmann bruker 11- 12 prosent av inntekten sin på mat. På 60-tallet brukte vi 40 prosent. Likevel opprettholdes myten om at norsk mat er for dyr. Det er først og fremst Norge som er et dyrt land, men det er samtidig et faktum at det koster mer å produsere mat på en skikkelig måte. Alle skjønner at det er billigere å stue enda flere griser og kyllinger sammen, avle fram raser som vokser fortere og kompensere med mer antibiotika.

Det er derfor utenlandske varer og spesielt kjøtt, er så billig. Men den lave prisen i butikken er en illusjon. Kostnadene tas i andre deler av samfunnet, i form av økt risiko for sykdom og av dyrene selv, som lever miserable, brutale, korte liv.

Bøndene ønsker ikke denne utviklingen. De aller fleste norske gårdsbruk er fortsatt gårder i tradisjonell forstand. Heldigvis er de ikke industrianlegg hvor målet er høyest mulig produksjon av animalsk protein til lavest mulig kostnad. Bondeorganisasjonene ønsker et landbruk basert på naturgitte forutsetninger og ressurser. De sliter imidlertid med å presentere et alternativ som overbeviser Stortinget om at er riktig å bruke såpass mange milliarder over statsbudsjettet.

Dokumentasjonen er overveldende og peker i samme retning. Ola nordmann trykker i seg tretti kilo mer kjøtt nå enn for 25 år siden. FN vil ha ned det globale kjøttforbruket betydelig av klimahensyn, Helsedirektoratet vil ha ned kjøttforbruket av hensyn til folkehelsen. Dyrevernsorganisasjoner er bekymret for dyrevelferd i det industrialiserte jordbruket. Samtidig vokser antall tilfeller av multiresistente bakterier.

Skal vi opptre kunnskapsbasert i Norge og ta alle disse hensynene på alvor, peker alle piler i en retning: forbruket av kjøtt må ned. ICA kan starte med å stoppe dumpingen av kylling.