Ich bin kein Berliner

Barack Obama skal i ettermiddag tale ved Brandenburger Tor i Berlin. Han kan ikke gjenta ordene til sin store helt som president, John F. Kennedy, i Berlin for 50 år siden.

INGEN BERLINER: Barack Obama før avgangen til Berlin i går. Idag holder han sin første tale i Berlin som president.  AFP PHOTO / JEWEL SAMAD Scanpix
INGEN BERLINER: Barack Obama før avgangen til Berlin i går. Idag holder han sin første tale i Berlin som president. AFP PHOTO / JEWEL SAMAD ScanpixVis mer
Kommentar

- Ich bin ein Berliner - jeg er en berliner, sa Kennedy, og la på retorisk vis verden for sine føtter med denne solidaritetserklæring til borgerne i Vest-Berlin, som var i det fremste ideologiske frontavsnittet for Vesten under Den kalde krigen i 1963.

Obama kommer derimot til Tyskland som den eneste amerikanske president i etterkrigstida som ikke har besøkt landet i sin første presidentperiode. Han kommer etter en etterretningsskandale som har rystet Europa - og særlig Tyskland - som i forrige århundre hadde sine erfaringer med både Gestapo og den kommunistiske etterretningen Stasi i Øst-Tyskland. Og han har selv beskrevet seg som «Stillehavets president».

Når Obama nå omsider kommer til Berlin så er rammene ganske annerledes enn de var for Kennedy for 50 år siden. Ja, de er så forskjellige at Obama strengt tatt kunne sagt:

- Ich bin kein Berliner - jeg er ingen berliner!

Selv om europeere elsket Obama like mye som de forraktet forgjengeren George W. Bush, så er ikke Obama noen «europeer». En ting er det geopolitiske tyngdepunktet, som vipper kraftig i retning Asia, og som enhver amerikansk president er dømt til å ta hensyn til. En annen ting er at politikkens verdigrunnlag ikke lenger i samme grad er det samme i USA og Europa. Obama har måttet forsvare overvåkingen som varsleren Edward Snowden har avslørt, om at CIA og Nasjonalt sikkerhetskontor (NSA) har hatt tilgang til å overvåke det de har villet - i USA og i utlandet - gjennom blant annet Facebook og Skype.

I Kennedys berømte tale for 50 år siden var det andre toner. Da hadde USA og president Kennedy ennå moralsk troverdighet i internasjonal politikk, og han kunne si dette:

- Frihet har mange vanskeligheter og demokratiet er ikke perfekt, men vi har aldri måttet bygge en mur for å mure vårt folk inne, for at de ikke skal forlate oss.

Etter skandalen Snowdens avsløringer har skapt så handler det også om en mur som begrenser borgernes frihet. Men denne gangen så er det USA som bryter gjennom den virtuelle muren som frie borgere trodde de hadde, for at «storebror» ikke skal kunne kikke oss alle i kortene. Obama er ennå ingen Bush - «jeg er ingen Cheney» - sa han til sitt forsvar i går. Men rollen som USAs president gjør ham ikke helt ulik. Og slikt registreres i Europa, der EU har vært veldig kritiske etter Snowdens avsløringer.

Obamas forgjenger, George W. Bush, undergravde USAs moralske troverdighet det han kunne. Han startet krigen i Irak etter å ha presentert FN for en løgn, og han tillot omfattende bruk av tortur på Guatanamo og andre steder. Og Obama bidrar ikke til å bygge opp USAs troverdighet i Europa med å forsvare sine etterretningsorganer og deres metoder.

For 50 år siden var Øst-Tyskland et kommunistisk diktatur, og Vest-Tyskland et ferskt demokrati i et land som kom seg på beina mindre enn 20 år etter at Tyskland var moralsk, politisk og fysisk knust. I vest var USA det store demokratiske forbildet. Den amerikanske luftbrua hadde hindret Sovjet-blokken i å annektere Vest-Berlin. USA hadde slått tilbake de sovjetiske planene om å utplassere atomvåpen på Cuba. Vest-Berlin var frihetens utpost i en verden der atomkrig var en reell trussel.

Nå er det Obama som kommer til Berlin, ikke som frihetens fanebærer, men med et godt synlig demokratisk underskudd.

Hvordan han takler det vet vi om noen timer.

HISTORISK: John F. Kennedy og Vest-Berlins borgermester Willy Brandt i 1963.   AFP PHOTO / STRINGER Scanpix
HISTORISK: John F. Kennedy og Vest-Berlins borgermester Willy Brandt i 1963. AFP PHOTO / STRINGER Scanpix Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.