Idealist i India

Det går an å oppfatte Elisabeth Eides «Utviklingens hjul» som en nokså alminnelig spenningsroman om den idealistiske, frikoblede Nina Marstein, norsk forsker og journalist.

Hun befinner seg i India, og dras, eller lar seg dra, inn i livsfarlige interne indiske konflikter, knyttet til stridstemaer som økologisk tvilsomme damprosjekter, Kashmir-konflikten og Mahatma Ghandis død. Lest slik er dette en ganske veldreid thriller, litt overlesset til tider, noe heseblesende i formen, men likevel med en tetthet og intensitet som gjør at man med iver snur sidene.

Men samtidig er dette noe annet, og mer. Nina Marstein representerer i utpreget grad en generasjon, hun er den klassiske, norske 68-er, en av dem som har holdt på idealene, vel å merke. Slik sett blir «Utviklingens hjul» en på mange måter melankolsk roman om det å søke en mening.

Nina bor i et velfungerende kvinnekollektiv i Bergen. Hun har en voksen datter som studerer og klarer seg bra, hun har en fullt ut spiselig svigersønn med en politisk sett oppmuntrende hestehale, og hun har en gammel mor. Elskere får hun når hun trenger dem. Hun har altså alt, samtidig har hun intet. Det er så åpenbart noe som har forsvunnet i hennes tilværelse, visjoner som er blitt borte, drømmer som har forvitret. Så oppsøker hun konfliktene der de er å finne, oppsøker dem for å kunne føle at hun lever. I «Til Kabul faller» (1994) var det Afghanistan-konflikten hun søkte mot. Nå er det sydende India.

Stoisk

Med denne innfallsvinkelen får tilsynelatende uforståelige brokker, som kunne blitt til «innvendinger» i en anmelders penn, en overordnet mening. Et eksempel er Ninas stoiske ro når hun stilles overfor døden. Strengt tatt er det vel litt for mange ganger i denne romanen at Elisabeth Eide lar sin heltinne nesten-dø. Men uansett drama, uansett farer: Her er ingen særlig redsel i Nina Marsteins sinn, døden gir faktisk en fornemmelse av liv.

Også Eides stadige kretsing rundt drømmer får mening i et slikt perspektiv. For slik Nina drømmer, slik er denne romanen å oppfatte som en drøm: Drømmen om noe virkelig, drømmen om autentisitet. Skal drømmen realiseres, må man vekk fra eventyrlandet. Da søker man seg til områder hvor «ja er ja, nei er nei, og tvilen tier stille», for fritt å oversette Ulf Lundell, en annen gammel 68-er.

Interessant

Som man skjønner, «Utviklingens hjul» er en interessant roman, både i kraft av svakhet og styrke. Dette ser vi i skildringen av møtene mellom Nina Marstein og de norske «karrieristene», som enten arbeider ved ambassaden i Delhi, eller i norskeide firmaer. Disse «fiendene» tegnes ensidig, unyansert og radikalt-konvensjonelt. Men slik er Nina Marsteins verdensbilde, og alt i denne romanen ses gjennom hennes øyne.

Som portrett av en generasjon er «Utviklingens hjul» i sannhet en roman å ta med seg.

HARALD SKJØNSBERG