JUBILEUM: Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales har bygget opp en av verdens mest brukte nettsider, som nesten utelukkende er skrevet, redigert og selvstyrt av ulønnede frivillige. I dag er det ti år siden Wikipedia ble startet. Foto: Ørjan Ellingvåg
JUBILEUM: Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales har bygget opp en av verdens mest brukte nettsider, som nesten utelukkende er skrevet, redigert og selvstyrt av ulønnede frivillige. I dag er det ti år siden Wikipedia ble startet. Foto: Ørjan EllingvågVis mer

Idealisten som vant verden

Wikipedia: Jimmy Wales kunne vært mangemilliardær, men valgte utopisk idealisme.

Wikipedia blir ti år i dag. Det er den femte mest besøkte siden på Internett. 400 millioner mennesker bruker nettstedet hver måned. Jeg vedder på at de fleste leserne av denne kronikken er blant dem. Du vil undersøke noe - du «googler» det - og så, like ofte som ikke, velger du Wikipedia-lenken.

Det som er spesielt med denne frie encyklopedi, som nå har mer enn 17 millioner artikler på mer enn 270 språk, er at den nesten utelukkende er skrevet, redigert og selvstyrt av ulønnede frivillige. Alle de andre mest besøkte sidene er bedrifter verdt milliarder av dollar. Facebook, med bare 100 millioner flere brukere, er nå verdsatt til 50 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende 295 milliarder norske kroner.

Besøk Google i Silicon Valley og du befinner deg i et digert kompleks av moderne kontorbygg, som hovedstaden i en supermakt. Du finner kanskje enkelte kjennetegn og festlige legoklosser i foajeen, men du må undertegne kontrakt om taushetsplikt før du slipper gjennom kontordøra. Språket til Google-sjefene veksler på underlig vis mellom det som passer en generalsekretær i FN og det som passer en bruktbilforhandler. Det ene øyeblikket handler det om universelle menneskerettigheter, i det neste rulles nye produkter fram.

Wikipedia derimot, blir kontrollert av en frivillig organisasjon. Wikimedia-organisasjonen opptar en etasje i en anonym kontorbygning i downtown San Francisco. Man må banke hardt på døren for å slippe inn. (Jeg tror kanskje de vil investere i en dørklokke for å feire 10-års jubileet.) Inne på kontoret kjennes det ut som akkurat det det er, en beskjeden, internasjonal ikkestatlig organisasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom Wikipedias hovedarkitekt, Jimmy Wales, hadde valgt å kommersialisere virksomheten, kunne han nå vært milliardær, som Facebooks Mark Zuckerberg. Å drive hele operasjonen som en frivillig organisasjon, spøker Wales, er både det dummeste og det smarteste han noen gang har gjort. Mer enn noen annen global gigantside på nettet avgir Wikipedia fremdeles den utopiske idealismen fra internettets tidlige og heroiske dager.

Wikipedianere, som de kaller seg, er menn og kvinner med en visjon. Visjonen, som de modig streber mot, er oppsummert i en nesten lennonistisk (John altså, ikke Vladimir) setning fra mannen de alle bare kaller for Jimmy: «Forestill deg en verden hvor hvert eneste menneske på jorda får fri tilgang til summen av all menneskelig viten».

Å foreslå at dette utopiske målet kan oppnås gjennom en verdensvev av frivillige, som arbeider for ingenting, redigerer alt og hva som helst, mens ordene de skriver umiddelbart blir synlige for hele kloden, selvsagt, drømmetenkning. Likevel har denne armeen av drømmetenkere kommet bemerkelsesverdig langt på bare ti år.

Wikipedia har fremdeles store mangler. Artiklene varierer voldsomt i kvalitet, både fra tema til tema og fra språk til språk. Mange av innleggene om individer er ufullstendige og ubalanserte. Mye avhenger av om det tilfeldigvis finnes en eller to wikipedianere som har virkelig god kunnskap innenfor et bestemt tema og språk. Siden kan vise seg å være oppsiktsvekkende god på obskure deler av populærkulturen og samtidig overraskende dårlig på emner med stor folkelig interesse.

I de mest modne versjonene (engelsk og tysk, for eksempel) har de frivillige redaksjonsgruppene, med støtte fra den bitte lille organisasjonsstaben, langt på vei forbedret standardene i forhold til troverdighet og verifiserbarhet, særlig ved å insistere på fotnoter med kildelenker.

Jeg mener at man fremdeles alltid må dobbeltsjekke før man siterer informasjon man finner der. En sak om Wikipedia i The New Yorker merket en interessant forskjell på nyttig kunnskap og pålitelig kunnskap. En av den frie encyklopediens største utfordringer det neste tiåret vil være å minske avstanden mellom nyttig og pålitelig.

En annen stor utfordring er å videreføre virksomheten utenfor postopplysningstidens Vesten, hvor den ble født og fremdeles hører mest hjemme. En ekspert fortalte at 80 prosent av all redigering på siden skjer innenfor OECD-land. Organisasjonene sikter på å ha 680 millioner brukere innen 2015, og håper at det meste av den veksten vil komme på steder som India, Brasil og Midtøsten.

Spørsmålet er likevel ikke hvorfor siden har åpenbare mangler, men hvorfor den har fungert så godt. Wikipedianere oppgir mange grunner til det. Siden kom relativt tidlig, da det ennå ikke var talløse sider for ferske nettbrukere å bruke tiden på. En encyklopedi omhandler (for det meste) verifiserbare fakta, og ikke bare blanke meninger, som er bloggosfærens vanligste valuta og forbannelse.

Framfor alt var Wikipedia heldig med sine redaksjonsgrupper og bidragsytere. 100 000 mennesker bidrar med mer enn fem redigeringer per måned, men de virkelig store og modne wikipediaversjonene, som de på engelsk, tysk, fransk eller polsk, opprettholdes av en liten gruppe på kanskje 15 000 mennesker totalt. Hver av dem gir mer enn 100 bidrag i måneden. De fleste er unge, enslige, godt utdannede menn. Sue Gardner, direktøren i Wikimedia-organisasjonen, sier at hun kan gjenkjenne en typisk wikipedianer på hundre meters avstand. De er dagens «trekkies» i cyberspace.

Wikipedia har vært bemerkelsesverdig fri for den type misbruk omtalt i Godwins Lov (kunngjort av Mike Godwin), som sier at «etter hvert som en nettdiskusjon blir lengre, vil sannsynligheten for en sammenlikning med nazister eller Hitler nærme seg 1». Til dels fordi en encyklopedi handler i fakta, og til dels fordi dediserte wikipedianere bruker veldig mye tid på å forsvare standarden for etikette mot vandalisme.

Sivilisert etikette, oversatt til «savoir-vivre» i den franske versjonen, er en av de fem grunnpilarene til Wikipedia. Fra starten av har Wales argumentert at det må gå an å kombinere ærlighet med høflighet. En hel skole av internettetikette, unnskyld, wikikette, er grunnlagt på dette prinsippet, med forkortelser som AGF («Assume Good Faith» - «anta god tro»). Personer engasjert i usivilisert oppførsel på siden blir først høflig tilsnakket, så advart, før de til slutt, hvis de fortsetter, bannlyst.

Vi vet ennå ikke om skuddene i Tucson, Arizona var et direkte produkt av den usiviliserte utskjellingen i den amerikanske politiske diskursen, som man hører på prateradio og kabelkanaler som Fox News. En gal mann kan jo bare være gal. Men Amerikas daglige politiske skjellsspråk er et unektelig faktum. Satt opp mot denne deprimerende hendelsen, er det godt å kunne feire en amerikansk oppfinnelse som, tross alle sine mangler, forsøker å spre en kombinasjon av ulønnet idealisme, kunnskap og sta høflighet.

Oversatt av Nina Nielsen.