Ideer og ytringsfrihet

Redaktørene av det nye verket «Norsk idéhistorie», Trond Berg Eriksen og Øystein Sørensen, er uenige om ideer som truer samfunnet vårt kan og bør forbys.

- Ideologien bak nynazismen bærer lite preg av norsk, nasjonal bearbeidelse. Både tankene og symbolene er direkte importert. Dette står i skarp kontrast til maoismen, som med AKP fikk et tungt norsk preg, sier Øystein Sørensen.

- Hva er forskjellen på nazismen og nynazismen?

- I utgangspunktet var nazismen mer preget av litterære ideer. Ideologigrunnlaget var et helt annet. Nå ser vi at affektene utspiller seg fra en musikk- og kleskultur. Hos nynazistene er det ikke en litterær kultur som inspirerer, sier Trond Berg Eriksen.

Sørensen legger til at nynazistene ikke har en studert ideologi, eller et fundert tankegrunnlag, med unntak av satanisten/ekstremisten Varg Vikernes.

Rølpete ungdomskultur

Sørensen peker på det paradoksale ved den tette forbindelsen det norske nynazistiske miljøet har til Sverige og Danmark.

- Det er utrolig at norske nasjonalister reiser til Sverige for å feire Karl XII. Det viser at det er en overgripende internasjonal rasistisk kultur som preger dem. Tenk hva Quisling ville ha sagt til noe sånt, sier Sørensen. Eriksen understreker at nazistene tidligere hadde blikket rettet bakover og var opptatt av romantiske, antikke kunstformer.

- Det var den melodiske, klassiske musikken som gjaldt. Dagens nynazister har angloamerikansk rockemusikk som kulturelement. Opprørstrang i en rølpete ungdomskultur preget av fyll, er fjernt fra Quislings romantisk-kulturelle påvirkning, sier Sørensen.

- Jøss, det høres ut som Quisling-miljøet sto for den rene idyll?

Begge professorene avviser påstanden, men synes det er viktig å vise forskjellen. I nynazismen er det ikke mye tungt tankestoff å se.

- Vi ser utviklingen fra en kollektivt orientert samfunnsforståelse til en individualistisk, narcissistisk ungdomskultur. Piercing etc. er forsøk på å gjøre seg interessant med enkle midler, sier Eriksen.

Toleransen for stor

- Hva nå? Alles blikk er rettet mot drapet på Holmlia sist fredag. Hva bør skje? Hva kan vi gjøre?

- Først og fremst må det norske rettsapparatet følge sine egne regler. Det er meningsløst at folk som har fått en dom, men som venter på soning, går fritt omkring. Muligheten til å holde folk i varetekt, tregheten i rettssystemet, voldsforbrytelser som ikke straffes hardt nok... Men punkt nummer én er å se dette som et kriminelt problem, mener Sørensen.

- Ideologisk fundert har vi hatt en stor toleranse. Det må snart ta slutt, sier Eriksen, som mener samfunnet tydelig må markere grenser.

Ifølge Sørensen er det nødvendig å skaffe seg kunnskap om dette og møte det ideologisk aktivt.

- Forbud virker aldri, sier han.

- Vi kan kanskje være enige om at bare forbud ikke virker, men en markering av toleransegrensene er viktig. Vi må fjerne truende elementer, sier Eriksen.

Sørensen mener ideene ikke må forbys.

- Hvis man vil forby ideer som kan føre til vold, vil man måtte forby mye mer enn nynazismen. Det må være lov med ytringer som: «Vi blir ikke frie før den siste kapitalist har blitt hengt i den siste byråkrats tarmer» (Bakunin), selv om dette selvsagt er sterk kost for barna til en kapitalist eller en byråkrat, sier Sørensen.

- Ideene kan man kanskje ikke forby, men ytringsformer som virker truende, mener jeg må forbys, sier Eriksen.

NYTT VERK: «Norsk Idéhistorie» i seks bind ble lansert i går, og er det første verket av sitt slag. Sverre Bagge (t.v.) har skrevet første bind, Hans Fredrik Dahl har skrevet bind fire. Øystein Sørensen og Trond Berg Eriksen (lengst til høyre) er redaktører for hele verket. Foto: TOM MARTINSEN