Identifisering og privatisering?

DAGBLADETS Skjalg Fjellheim sammenligner 03.04. Forsvarets salg av Østre Bolærne med Finnmarkslovsprosessen. Sammenligningen bygger på den gale forutsetningen at Staten er rettmessig grunneier i Finnmark. Hadde Staten kunnet dokumentere når eller på hvilken måte man tilegnet seg land og vann i Finnmark, så ville det ikke vært behov for noen Finnmarkslov. Nå må de egentlige rettighetsforholdene avklares. Identifisering er ikke tilkjenning av rettigheter. Eiendoms- og bruksrettigheter er opparbeidet etter lang tids bruk. De kan ikke bli borte ved et politisk vedtak. Eiendomsrettigheter er ikke det samme som adgang og forvaltning. Identifiseringsarbeidet kommer til å strekke seg over lang tid. Finnmark skal forvaltes av Sametinget og Fylkestinget i fellesskap i denne tiden. Formålet med Finnmarksloven er ikke å begrense allmennhetens adgang til naturen i Finnmark, men å sikre naturgrunnlaget for samisk og Finnmarks framtid.

PRIVATISERING er ikke ordet for hva vi vil med Finnmarksloven. Samiske rettigheter er grunnlaget for at Finnmarkslovsprosessen ble igangsatt. Samiske rettigheter opparbeides på kollektiv, og ikke individuell basis. Privatiseringen skjedde i 1992 da staten solgte Finnmark til Statsskog A/S. Finnmarksloven skal sikre Finnmarksallmenningen for framtiden, slik Svartsskogdommen i Kåfjord sikret lokalbefolkningens rettigheter i bygdeallmenningen. Det er til beste for både samer og finnmarkinger at vi finner politiske løsninger nå. Får motstanderne av loven sin vilje, betyr ikke det at alt blir ved det gamle. Prosessen lar seg ikke snu!