DEBATT

Identitet som dreper eller beskytter

Krysskulturelle barn og unge trenger støtte til å bygge bro mellom sine verdener.

UTVID RAMMENE: «For å skape trygge identiteter som beskytter, må foreldre og storsamfunn utvide rammene for tilhørighet hos dem som vokser opp i en migrasjonskontekst», skriver artikkelforfatteren, som har skrevet boka «Krysskulturelle barn og unge». Foto: Berit Keilen / NTB-Scanpix
UTVID RAMMENE: «For å skape trygge identiteter som beskytter, må foreldre og storsamfunn utvide rammene for tilhørighet hos dem som vokser opp i en migrasjonskontekst», skriver artikkelforfatteren, som har skrevet boka «Krysskulturelle barn og unge». Foto: Berit Keilen / NTB-Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

De siste ukene har ny oppmerksomhet blitt rettet mot unge nordmenn som reiser til andre land som såkalte «fremmedkrigere». En forklaring som blir trukket frem er at dette er uttrykk for identitetskrise hos unge som vokser opp med flere kulturer. Vi som samfunn må da stille oss spørsmålet: Hvordan blir identitetsprosesser destruktive og skadelige, og hva skal til for å forebygge kriser hos våre unge?

Å vokse opp med røtter i mer enn én kultur betyr i praksis å bli oppdratt og sosialisert inn i flere ofte motsetningsfulle, verdi- og normsett. En forståelsesramme gjelder hjemme, mens en annen dominerer utenfor inngangsdøren. De unge bruker mye energi på å tilpasse seg ulike forventninger, krav og regler, og bevise hvor de har sin lojalitet.

Vi undervurderer hvor høye omkostninger det kan ha for den enkelte å stadig skulle nedtone, forklare, skjule eller forsvare sider av seg selv. Vi må ta inn over oss hvordan det er å hele tiden bli plassert inn i, og stengt ut fra, forhåndsdefinerte kategorier og båser.

Krysskulturelle barn og unge føler ofte at de hører til flere steder, men samtidig ingen steder. Mange har en sterk tilhørighet til sine foreldres opprinnelsesland eller tidligere bosteder, men opplever også her å skille seg ut. Tilhørighetsparadokset øker dersom de stenges ute av det norske felleskapet - det være seg på bakgrunn av diskriminering, manglende mulighet eller tillatelse til å delta på sosiale aktiviteter. Manglende bekreftelse av det de står i gjør at identitetsforvirringen og tilhørighetssøken kan forsterke seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer