Ideologisk enfold

POLITISK DEBATT: Spennet i meninger mellom norske aviser er ikke stort større enn at de alle kan få plass i Arbeiderpartiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I LØPET AV årets første måned har Aftenposten (morgenutgaven) presentert sine lesere for over 60 lederartikler. Jeg har lest dem litt mer systematisk enn jeg pleier å gjøre, og da har jeg gjort to interessante funn.For det første: Aftenposten er ikke lenger en borgerlig avis. Av de over 60 artiklene er det, så vidt jeg kan se, bare én eller to artikler som gir uttrykk for et klart borgerlig-liberalt synspunkt som skiller seg fra det rådende sosialdemokratiske synet. For det annet: Det er mulig Aftenposten fortsatt gir oss solid bakgrunn for egne meninger, men avisen selv har ikke lenger så mange meninger. Det er et påfallende trekk ved lederartiklene at de aller fleste av dem er politisk nøytrale. Det er få meninger, enda færre sterke meninger og ingen kontroversielle meninger. «Tanta i Akersgata» har altså forandret seg. Vurdert ut fra lederartiklene er den i dag verken en borgerlig eller særlig meningsbærende avis. Men gjør det noe?

JEG SYNS DET. Også Aftenpostens meninger påvirker den politiske debatten, som er blitt mer konform. Det er mindre ideologisk mangfold i avisbildet enn det var før. I Norge går det utover den borgerlige siden. I dag har vi ingen toneangivende (riks)aviser med et klart borgerlig-liberalt ståsted. Norske aviser opererer stort sett i et politisk landskap som strekker seg fra det nøytrale sentrum til venstre. Dagbladet, for eksempel, skryter av at avisen har «sterke meninger». En mer presis beskrivelse ville antagelig være at avisen har «forutsigbare meninger». Spennet i meninger mellom norske aviser er ikke stort større enn at de alle kan få plass i Arbeiderpartiet.Det får naturligvis konsekvenser, både for tonen i den politiske debatten og for de løsninger som vinner frem. Det er for eksempel ingen store aviser i Norge som er så «høyredreide» at de kan støtte friskoleloven, enda den antagelig er en av verdens strengeste. Det er altså ingen aviser som, på prinsipielt grunnlag, argumenterer for adgangen til å etablere og gå på en friskole. Det er antagelig en helt utenkelig situasjon i et nesten hvilket som helst annet demokratisk land.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer