Idiot-forbrukere

MATVARER: Er forbrukerne bare viljeløse ofre for snedige, repeterte budskap fra aktører i markedet? Kan forbrukere være fornøyde av gode grunner? Kan det hende at de kjøper visse produkter fordi de liker produktene? Markedsføringsekspertene behandler gjennomgående norske forbrukere som en manipulert masse. I en artikkel om hvor sterkt norske produkter står i dagligvarehandelen (Dagbladet 29. august), eksponeres denne holdningen svært tydelig: «Når nordmenn går inn i butikken setter de på autopilot,» sier Trond Blindheim, rektor ved Oslo Markedshøyskole. «Utenlandske matvarer blir stigmatisert. Jordbruks-organisasjonene har gjort en god jobb med å indoktrinere oss til å tro at norske varer er bedre og renere,» sier førsteamanuensis ved Handelshøgskolen BI, Tor Andreassen, som mener nordmenn alltid er blitt fortalt at norske råvarer er tryggest.La oss først få noen fakta på plass, fakta som Blindheim og Andreassen sikkert ikke vil bestride: Over 80 prosent av forbrukerne er godt eller svært godt fornøyde med utvalget av norske landbruksprodukter. Over 80 prosent av forbrukerne er godt eller svært godt fornøyd med kvaliteten på norske landbruksprodukter. Utvalget av landbruksprodukter er gjennomgående like stort i norske butikker som i butikker av tilsvarende størrelse i de fleste europeiske land. Kvalitet, smaksopplevelse og utseende på maten veier tyngre for de fleste forbrukere enn pris når de kjøper mat. Forbrukere vil at ferske matvarer skal være norske og nære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DISSE REALITETENE bekrefter den uhyre sterke stillingen norske matvarer fra landbruket har i befolkningen. Men denne stillingen ikke et resultat av «indoktrinering», slik markedsføringsekspertene hevder. Den er et resultat av en langsiktig og solid leveranse fra den bonde-eide matvareindustrien til de norske forbrukerne. Mat handler om kvalitet, forstått som smaksopplevelse. Og smaksopplevelse handler i sin tur mye om gjenkjennelig smak; om god smak basert på familiære, lokale eller nasjonale tradisjoner. Den som over tid leverer optimalt på dette, vil få størst tillit i markedet. Forbrukerne får det de vil ha, ikke det de er «indoktrinert» til å etterspørre.

MAT HANDLER kvalitet, forstått som trygghet. Landbruksproduksjon handler om biologiske prosesser, og vil fra tid til annen - slik vi dessverre har sett også i Norge - kunne føre til utrygge matvarer. Men det er ingen tvil om at sykdom som følge av mat inntreffer sjeldnere i Norge enn i svært mange andre land. Det brukes enorme ressurser på å fremme mattrygghet og vi har svært gode kontrollsystemer som normalt fanger opp eventuelle problemer før disse når forbrukerne. Titusener av bønder i levende bygder over hele landet sørger for råvarer av gjennomgående god kvalitet. Forbrukerne vet at sykdom som følge av norsk mat er svært sjelden. Det naturlige ønsket om at mat skal være nær og fra eget land, som en kjenner, forsterkes av tilliten til råvarene.Mat handler om mangfold, om utvalg. Om vi ser på samvirkeselskapene TINE, Gilde og Prior, tilbyr de til sammen om lag 3500 produkter, og de lanserer om lag 150 nye produkter hvert år. Innovasjonsgraden i landbruksindustrien er på toppen i det norske næringslivet.

EN FELLES UTFORDRING for våre selskaper og de investorstyrte selskapene er imidlertid kjedestrukturen i Norge, som også Konkurransetilsynet understreket i sin nordiske konkurranserapport om matmarkedet: Norge er et langstrakt og grisgrendt land, preget av matvarekjeder der billigkonseptene dominerer. I et slikt perspektiv er det for liten plass i mange butikker til det store mangfoldet produsentene faktisk tilbyr. Men om en sammenligner sammenlignbare butikker i Norge og på kontinentet, slik Innovasjon Norge gjør hvert år, ser vi at utvalget av landbruksprodukter er omtrent det samme i Norge som på kontinentet.

MAT HANDLER selvsagt også om pris. I forhold til kjøpekraften betaler ikke norske forbrukere spesielt mye for matvarene. Undersøkelsene viser også at norske forbrukere synes melkeprodukter og kornprodukter stort sett er rimelige, men at kjøttprodukter er noe dyrere. Her bør det bemerkes at en tilsvarende undersøkelse i Sverige ga akkurat det samme resultatet, selv om kjøtt i absolutte tall koster mindre i Sverige enn i Norge. Undersøkelsene viser også at kvalitet, smaksopplevelse og utseende på maten veier tyngre for de fleste forbrukere enn pris når de kjøper mat. Bare 23 prosent av befolkningen holder pris som det viktigste.

TIL SLUTT: Det er gjennomført mange undersøkelser om tillit til landbruk og landsbruksindustri. Et av de spørsmålene som er stilt, handler om hvorvidt det er best at norsk landbruksindustri eies av bøndene gjennom samvirket, eller av private aksjonærer. Av disse to norske alternativene er det tre ganger så mange (55 prosent) som foretrekker den bondeeide samvirkeindustrien enn de som foretrekker investoreide selskaper (18 prosent). Også dette bidrar til å bekrefte at forbrukerne ikke er viljeløse ofre for indoktrinering i favør av det norske kontra det utenlandske, men at de foretar bevisste valg av hvilke selskaper de har best erfaring med når det gjelder spiseopplevelse, trygghet, mangfold og fornuftig prising.