MIDT I ILDLINJA: En syrisk opprørssoldat fyrer av en kanon mot syriske regjeringssoldater ved en landsby i Idlib-provinsen. Bildet er tatt 11. januar. Foto: Omar Haj Kadour/AFP/NTN Scanpix
MIDT I ILDLINJA: En syrisk opprørssoldat fyrer av en kanon mot syriske regjeringssoldater ved en landsby i Idlib-provinsen. Bildet er tatt 11. januar. Foto: Omar Haj Kadour/AFP/NTN ScanpixVis mer

Krigen i Syria

Idlib-provinsen kan bli Syrias Armageddon

Folk som de siste dagene er evakuert fra Øst-Ghouta går fra ett helvete til et annet.

Kommentar

På ei slette ved Megiddo i det nordlige Israel skal verdens siste militære slag stå, ifølge bibelen. Her i Jizreeldalen ligger Har Mageddon som stedet het på hebraisk, kjent som Armageddon i engelsk og norsk språkdrakt. Bare 60 mil unna ligger Idib-provinsen, der det siste slaget om Syrias framtid skal stå.

Slaget ved Armageddon som skal føre til at Jesus kommer tilbake til jorda, vil bli sjeldent blodig ifølge teksten i Johannes åpenbaring. Kampen om Idlib, der Syrias president Bashar Assad håper å få sitt endelige comeback som enehersker for et samlet Syria, vil trolig også bli ekstremt brutal. Her bomber syrere og russere, her slåss syriske opprørere innbyrdes, og her ligger det an til en storkonflikt mellom Syria og Tyrkia.

Det er sivilbefolkningen som først og fremst blir rammet og vil lide.

Før det arabiske opprøret kom til Syria i 2011 var innbyggertallet i Idlib-provinsen rundt halvannen million. Nå skal det i tillegg befinne seg én million internflyktninger der. For de fleste er framtidsutsiktene mildt sagt dystre.

Vi har lest og hørt om det etter at Bashar Assads egne styrker og allierte har tatt tilbake det ene opprørskontrollerte området etter det andre, som Øst-Aleppo i desember 2016 og Øst-Ghouta i disse dager: Opprørere, deres familier og andre innbyggere er blitt busset til Idlib-provinsen, et sted mange av dem overhodet ikke har noe forhold til. Opprørssoldater har gått inn i regionale militser og en rekke sivile lever i overfylte flyktningleirer. Det finns få eller ingen jobber, det er knapt med matforsyninger og ikke minst kommer en utslettende krig stadig nærmere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For dem som har flyktet eller er blitt evakuert fra det Assad-kontrollerte området, har Idlib på én måte framstått som et håp, men på en annen som nok et sted å bli bombet eller beskutt. Uten at det såkalte verdenssamfunnet har brydd seg så mye, har nemlig Idlibs endelige skjebne ligget i kortene: Når Assad med russeres, iraneres og den libanesiske Hizbollah-militsens hjelp har gjenerobret resten av Syria, står Idlib for tur.

Nå begynner skjebnetimen å nærme seg. Bombingen fra lufta er intensivert, og Assads regjeringsstyrker og militsgrupper som støtter diktatoren, har startet bakkeangrepene. Og opprørsbevegelsene i provinsen slåss innbyrdes.

For det er ingen samlet motstand mot Bashar Assad i Idlib. Det som begynte med at moderate opposisjonelle våren 2012 tok kontroll over Idlib-provinsen, ble etterfulgt av en utvikling som rammet mange av Syrias «frigjorte områder». Militante islamister tok stadig mer kontroll. Byer og landsbyer ble islamisert, og det var stadige sammenstøt mellom rivaliserende grupper. Dette var noe Bashar Assad rolig kunne sitte og se på; revolusjonen spiste sine barn.

Jabhat Fateh al-Sham, den tidligere Nusrafronten, som har vært den dominerende opprørsgruppa i Idlib, utgjør nå kjernen i islamistalliansen Tahrir al-Sham (HTS). HTS er i krig med den nylig etablerte opprørsalliansen Den syriske frigjøringsfronten (SLF). Denne har også en kjerne av sunnimuslimske islamister, men støttes både av Tyrkia, de arabiske golfstatene – og i litt mindre grad – USA. En av gruppene heter Nour al-Din al Zenki, et navn som viser til en leder for den tyrkiske stammen zengidene i det 12. århundre.

Og her kommer den siste kilden til en framtidig storkonflikt inn. Idlib grenser mot Tyrkia i nordvest, og tyrkiske soldater som nylig tok Afrin-området fra kurdisk milits, sikter seg nå inn på den siste opprørskontrollerte provinsen. Noen mener dette er en del av den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogans plan om å gjenreise Det osmanske riket, men det finns en mer kortsiktig plausibel forklaring. Tyrkerne ønsker området fritt for islamister de sjøl ikke har kontroll på, og de vil samtidig å sikre seg en buffersone fri for både kurdisk milits og syriske regjeringssoldater. Erdogan har allerede begynt å planlegge for en slik utvikling ved å opprette flyktningleirer i områder hans soldater og allierte kontrollerer – for folk som er evakuert fra Øst-Ghouta.

Hva kan vi så vente av militær utvikling i Idlib? Så snart Bashar Assad har fått kontroll over Douma, den siste opprørskontrollerte delen av Øst-Ghouta, vil han sannsynligvis sette de fleste av sine militære ressurser inn mot provinsen. Vi vil trolig se et kjent mønster; raketter, konvensjonelle bomber og tønnebomber mot opprørere og sivile, der hospitaler og helsesentre vil være blant utvalgte mål. Hva de rivaliserende gruppene vil gjøre i en slik situasjon er litt usikkert, men Tyrkia vil ikke godta at SLF vil legge ned våpnene mot HTS. For de sivile er fluktmulighetene små. De kan flykte til Assad-kontrollerte området i sør og øst eller til området under tyrkisk kontroll i nord. For noen vil det siste være et klart alternativ.

Kampen om Idlib vil ta tid og trolig føre til enorme sivile lidelser. Så får vi se hva russere og amerikanere gjør dersom det kommer til åpne konfrontasjoner mellom styrkene til Bashar Assad og Recep Tayyip Erdogan.

Armageddon nærmer seg i Syria.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook