-  Idol med psykopatiske trekk

Fiolinisten Ole Bull framstår i Ketil Bjørnstads nye bok «Flammeslukeren» som en manipulerende og følelseskald karrierebygger.

SØNDRE LAND (Dagbladet): I stråleglansen fra Ole Bulls eventyrlige liv ser Ketil Bjørnstad skygger av en manipulerende og følelseskald karrierebygger som bevisst brukte andre mennesker i et stormløp mot stjernestatus.

Det skulle få katastrofale følger for familien.

I et brev bønnfaller han sin hustru Félicie: «Kan du tenke deg å ofre deg for meg?»

«Ja,» svarer hun. «Jeg kan ofre meg.»

Da skriver Ole Bull plutselig anklagende: «Så du synes det er et offer?»

Etter flere hospitalbesøk ble Félicie i 1859 innlagt på Gaustad Asyl med diagnosen «mani». Hun var plaget av depresjoner og selvdestruktive tilbøyeligheter og lå tidvis i tvangstrøye mens Ole Bull var på turné.

Også de sju barna ble sviktet av en fraværende far. Datteren Lucie giftet seg med en 30 år eldre mann som begikk selvmord bare noen måneder etter bryllupet. Han hadde smittet henne med syfilis.

I SAMTALE MED DAGBLADET dveler Ketil Bjørnstad ved den høye prisen en kunstner må betale for sitt kall.

NY BOK: I hytta ved Randsfjorden fullfører Ketil Bjørnstad beretningen om Ole Bulls liv. Boka begynte som manuskript til et skrinlagt filmprosjekt med Liv Ullmann og Arve Tellefsen. Foto: Tore Bergsaker
NY BOK: I hytta ved Randsfjorden fullfører Ketil Bjørnstad beretningen om Ole Bulls liv. Boka begynte som manuskript til et skrinlagt filmprosjekt med Liv Ullmann og Arve Tellefsen. Foto: Tore Bergsaker Vis mer

-  Ingen kan frata Ole Bull posisjonen som genial virtuos og nasjonalt forbilde. Han var Paganinis arvtaker og drivkraften i vårt første norske teater. Bare det er jo verd en statue i Bergen! Men «Sæterjentens Søndag» har mørke undertoner. Glansbildet har en bakside. Ole Bull kunne være kynisk og beregnende.

Han beveget seg langt inn i det psykopatiske landskapet, sier Ketil Bjørnstad.

SOM FIGUR OG SKIKKELSE er Ole Bull som hentet ut av en roman av Balzac: Han tenker stort og handler stort. Han reiser Europa rundt i en spesialbygd vogn med lakei, seng og seks hester. Han er besatt av pengespill og spekulasjoner. Han forlanger enorme honorarer som sløses bort, og lever i et livslangt økonomisk rot. Han er hypokonder og ligger til sengs i dagevis. Ved gjennombruddskonserten i Paris 1835 er han så nervøs at han tror han skal besvime.

Og Ole Bull bruker disse opplevelsene for å skape sympati hos Félicie:

Han skriver fra Lyon 6. mars 1836: «Jeg har nå i tre dager holdt senga, og jeg lider fryktelig (...). Jeg er så langt fra deg, min kjære Félicie!»

Ketil Bjørnstad sier:-  Den som tror at dyden ved porten til privatlivets fred sprakk med Se og Hør, tar grundig feil. Store deler av brevvekslingen mellom Félicie («jeg vet jo at du ikke bare reiser med din fiolin») og Ole Bull («min lille tigerinne») ble offentliggjort av sønnen Alexander bare kort tid etter farens død, og er, for å si det med Jonas Lie, forferdende lesning:

«Bebreidelser,» skriver Ole Bull den 16. april 1840 til den fortvilte Félicie. «Alltid bebreidelser fra din side uansett hva jeg gjør! Jeg håper en gang å finne en mildere dommer en deg, min kjære Félicie!»

FÉLICIE SVARER 9. juli: «Akk min stakkars Ole. Nå er vi da atter skilt for lengre tid (...). Min gode Ole, spill ikke hasard i Baden. Jeg bønnfaller deg. Du vet at du har lovet meg det, glem ikke at du tapte 2000 franc i fjor.»

I februar 1862, noen dager før Félicie dør, skriver han:

«Du kunne ikke skjelne; dine omgivelser var ikke mine venner (...).»

Men det var også andre brev, fra andre kvinner:

(...) «Ah, den mest ufattelige, den mest forunderlige - jeg har aldri tidligere møtt en så fullendt mann (...).»

VÅREN 1831 GÅR Ole Bull omkring i Paris og sulter. Han er 21 år, husløs og syk. I Rue des Martyrs ser han et skilt med ordene losji til leie. Han går opp noen trapper. I døra står en vakker ung pike. «Se, han likner pappa,» hvisker hun til en gammel kvinne. Slik begynner historien om Ole Bulls møte med den foreldreløse Félicie Villeminot og hennes bestemor.

-  Det er mange teorier om hvorfor han giftet seg med den unge pariserpiken. Ekteskapet ble bare unntaksvis et samliv, det kunne gå fire år mellom hver gang de så hverandre. I brevene er det likevel en tydelig tone av gjensidig kjærlighet og respekt. Men de går hver sin vei som to livsskjebner i grell kontrast, sier Ketil Bjørnstad.

HAN HAR FÅTT ADGANG til sykejournalen fra Gaustad. Det framgår at Félicie Bull ikke trivdes i Norge. Hun var ubalansert, hadde raseriutbrudd og ble hospitalisert tidlig på 1850-tallet.

Da Ole Bull en gang besøkte henne på sykehuset, står det i journalen: «Hun viste seg kald og temmelig spydig mot sin ektemann.»

-  Vi må huske at superstjernen Ole Bull var på turné gjennom femti år. Han ble mottatt som idol i en kjendisverden av adelskap og kongelige over hele Europa. Konsertene i Amerika var en sammenhengende suksess som innbrakte hundretusener av dollar.

-  Han er «Flammeslukeren», sirkusartisten som leker med ilden?-  Han er forfører og showmann, improviserer og imponerer, og får faktisk tilbud fra Sirkus Barnum.

KETIL BJØRNSTAD sammenlikner Ole Bull med Peer Gynt av flere grunner. Bull drar til Amerika og grunnlegger kolonien Oleana, et luftslott som likner på Henrik Ibsens Gyntiana. Og Félicie er Solveig som sitter hjemme og venter. Den unge Ibsen kjente jo godt til Ole Bull fra sin tid som husdikter ved Bergens norske Theater.

-  Var han som en Peer Gynt; som en løk, lag på lag uten kjerne?-  En konsertfiolinist kan ikke gå på akkord med teknikken. Robert Schuman skriver at Bull «tilhører de aller største», og at han i hurtighet og renhet i spillet er på høyde med Paganini. Som fiolinvirtuos holdt Ole Bull utvilsomt et høyt nivå, sier Ketil Bjørnstad.

-  Ole Bull nådde ikke opp som komponist?-   Det er en tragedie at ambisjonene om å bli en stor komponist druknet i suksessen på scenen. Som mange utøvende kunstnere ble han avhengig av oppmerksomhet, applausen ble en rus han ikke kunne unnvære.

-  Musikalsk vidunderbarn var han ikke?-  Det tok tid før Ole Bull slo gjennom. Han møtte mye motgang i Frankrike, og av den tyske skolen ble han beskyldt for å være en sjarlatan, et slags villmannsgeni, en kunstner uten innhold og tyngde som bare evnet å skape stemning i øyeblikket. Jeg vil si at Ole Bull forente dandyen og den hardt arbeidende artisten.

-  Men så han sine egne svakheter?-  Jeg tror at alle kunstnere, meg selv inklusive, får en følelse av å repetere seg selv. Og i Ole Bulls brev skimter jeg et splittet menneske som tidvis betraktet seg selv med forakt, sier forfatteren og musikeren Ketil Bjørnstad.

«FLAMMESLUKEREN»: Glansbildet av Ole Bull som den bringebrede, blonde fiolinisten i kjole og hvitt har en mørkere bakside.