- «Idol» minner om lotto

TV2 nekter å oppgi hvor mange seere som sender inn unike stemmer til «Idol» og skylder på personvernet. - Avstemningen minner om en lottotrekning, mener faren til «Idol»-deltaker Margaret, Kjell Ivar Berger.

OSLO/TRONDHEIM/DRAMMEN (Dagbladet): Sist fredag kom det inn 320000 stemmer til «Idol». Men hvor mange av disse som er unike stemmegivere, er det vanskelig å si. Bjarne Laastad, informasjonsansvarlig for «Idol», bekrefter at det ikke er uvanlig å stemme flere ganger. Han forteller at telekomselskapet Carrot overvåker og registrerer om det kommer inn mistenkelig mange stemmer fra en stemmegenerator.

- Men hvor mange mennesker er det egentlig som stemmer?

- Det vil jeg ikke gå ut med, sier Laastad.

- Hvorfor ikke?

- Av hensyn til personvernet vil ikke Datatilsynet tillate at telekomselskapet Carrot, som administrerer avstemningen, gir slik informasjon videre.

Greit for Datatilsynet

Men ifølge Datatilsynet er det ingenting i veien for at tv-kanalen gir Dagbladet oversikt over det reelle antall stemmegivere.

- Personvernet omfatter ikke dette, fordi det ikke forteller noe om hvem som stemmer. Vi ville ikke lagt oss opp i det, sier Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet.

Laastad vil likevel ikke oppgi tallene.

- Det er ingen tradisjon for å gi ut slike tall. Å lage statistikk over sms-stemmer er ikke noe problem, men å lage statistikk ut fra telefonstemmer er vanskeligere. Det har vi ikke ressurser til.

- Betyr det at dere ikke selv vet hvor mange som har stemt?

- Vi kan få greie på det, men det er ikke gjort i en håndvending.

Laastad fastholder likevel at det aldri har forekommet at én person har veltet utfallet av konkurransen.

- Det finnes ingen eksempler på det. Marginene mellom deltakerne har alltid vært mye større enn at én person kan velte det, sier han.

Lotto

Faren til «Idol»-Margaret, Kjell Ivar Berger, mener tilfeldighetene avgjør.

- Jeg stemmer, men ikke hysterisk mange ganger. Jeg synes det skal være en viss rettferdighet i det, sier Berger. TV2s stemmesystem legger til rette for at man kan stemme så mange ganger man vil i løpet av de to timene «stemmelukene» er åpne. Det tror Berger kan være med på å påvirke resultatet.

- Noen har sterke støttegrupper, andre ikke. Jo lenger vi kommer, jo mer minner konkurransen om lotto, sier han.

Berger har merket seg at noen av dem med best stemmeprakt har røket fra konkurransen for lenge siden. Derfor har han og datteren snakket om at dette er et sjansespill, og at det ikke er livets undergang å ryke ut.

- Det handler ikke nødvendigvis om musikalsk kvalitet, men om sterke støttegrupper. Nå er Margaret den eneste som er igjen fra Midt-Norge, og det kan hjelpe henne. Men her er det mange faktorer ute og går, det handler også om låtvalg.

Godt forberedt

Berger mener datteren er forberedt på det meste, også å ryke ut.

- Jeg er ikke bekymret for Margaret. Hun ville synes det var artig å komme til finalen, men respekterer folkets dom.

- Hvordan tror du det vil bli å møte hverdagen?

- Det å nullstille seg på et liv utenfor dette sirkuset tar nok litt tid. Men det er Margaret klar over. Jeg har også forsikret meg om at TV2 har et godt støtteapparat.

- Jo da, jeg har hele tida vært godt forberedt på å bli stemt ut, sier Margaret. Hun tror at de deltakerne som der og da innfrir de forventningene og ønskene tv-seerne måtte ha, er de som går videre.

Avslappet forhold

Hjemme hos Håkon Njøten er mamma Anita Pettersen like spent foran hver sending.

- Jeg er veldig glad på Håkons vegne når jeg synes han får det til.

Hun overlater stemmegivningen til Håkons søster Kiri Lovise.

- Men vi stemmer ikke så mye.

- Tror du det er utslagsgivende at venner og bekjente stemmer?

- Vi har et avslappet forholdt til akkurat det , sier Pettersen.

Valgforsker Frank Aarebrot mener tv-seerne ikke er så opptatt av den beste sangstemmen, men at de stemmer på de personlighetene de liker best.

- Det finnes tre kategorier: De man liker best, de man liker dårligst og de man er likegyldige til. De man er likegyldige til ryker først ut. Da hjelper det ikke å ha god sangstemme, sier Aarebrot.

Han tror resultatet ville blitt et helt annet om seerne stemte ut istedenfor inn. «Idol» har en såkalt positiv stemmeavgivning der man stemmer på dem som bør gå videre.

- Hvis du vil finne fram til et tverrsnitt av befolkningen, som i stortingsvalg, er det en fordel at folk stemmer positivt. Men om du er på jakt etter en bestemt egenskap, som i «Idol», er det mer naturlig å stemme negativt, sier Aarebrot.

Han mener et system som det som blir brukt i «Big Brother» eller i Melodi Grand Prix ville fått fram de beste sangstemmene.

- En måte å gjøre det på er å gi finalistene stemmer fra en til fem, der fem er dårligst, sier Frank Aarebrot.

KRITISK: Faren til «Idol»-deltaker Margaret Berger, Kjell Ivar Berger, mener tilfeldighetene avgjør hvem som går videre i «Idol».