Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Idrett er krig, krig er idrett

Sportsjournalister har lenge nyttet metaforen idrett er krig, enkelte krigsjournalister som rapporterer fra Irak nytter metaforen krig er idrett, skriver Gerd von der Lippe.

IFØLGE DAGBLADETS

journalist, Anne Thurmann-Nielsen (28.03.), presenterer enkelte amerikanske medier krigen mot Irak som om det var en idrettskonkurranse. Teknologiske detaljer kommenteres med entusiasme. Det skal bidra til å gjøre krigen til et kikkershow. Også reportere i BBC-World kan gi norske seerne en følelse av at dette gjelder en fotball- eller en håndballkamp. Med stor entusiasme kunne reporteren «somewhere in Central Iraq», 28.03. gledesstrålende melde følgende da en amerikansk rakett hadde fått inn en fulltreffer: «It is no doubt who won this battle». Soldatenes entusiastiske jubel om var ikke til å unngå.

Idrettens eget språk kan i visse lagkonkurranser være ganske krigersk. Etterat det norske landslaget i fotball vant 2-1 over Brasil i VM i fotball i 1998, sluttet den svenske journalisten, Lasse Sandin, å kalle landslaget, «Drillos» for «fotballens dødgravere» (Dagbladet, 24.07.). Mange metaforer er gjentatt så mange ganger at vi ikke reflekterer over innholdet, f.eks.: «Å få inn en fulltreffer» og å «skyte i senk».

FOKUS ER HER

på mediers bruk av metaforene «idrett er krig» og «krig er idrett».

Først, enkelte idrettshistoriske glimt.

Dagens idrett har flere røtter. I et historisk perspektiv kan idrett beskrives som en utvikling fra leikpregde aktiviteter til konkurranser, der prestasjon og seire ble helt sentralt. Et eksempel på dette er det tyske spillet «faustball» (neveball, som minner om volleyball) fra slutten av 1800-tallet til rundt 1970. Den gamle måten å tenke idrett på var å slå høye fine baller, slik at de kunne være lengst mulig i lufta. Utviklingen gikk fra å spille med til å spille mot. Å vinne ble etterhvert det viktigste. Da ble det logisk å slå vanskelige baller til det andre laget. Dette er forstått som et ledd i sportlig-gjøring av idretten.

Militæret kan forstås som et annet utgangspunkt for dagens idrett. «Verg ditt land» var mottoet for den første norske idrettsorganisasjonen. Enkelte begreper fra det militæret invaderte tidlig vestlig lagidrett. Det heter som vi vet angrep og forsvar. Landslag og klubblag har dessuten en kaptein, som er forventet å ha en ledende rolle under konkurranser.

IFØLGE JAN LINDROTH

, 1998, kan dagens toppidrett forstås ved termen intensifisering. Det er en prosess der fokus på prestasjoner, ressurser og resultater øker kontinuerlig. Dette kan knyttes til Kalevi Heineläs begrep totalisering, der alle relevante ressurser kan nyttes for å vinne. Slik sett kan toppidrett forstås som krig uten våpen.

Sportsjournalister i mange land har lenge nyttet metaforen idrett er krig.

Uttrykket «knuse» så ut til å være populært i norske aviser under Europamesterskapet i kvinnehåndball i 1998.

Vi fant bl.a. dette i Dagbladet, 20.12.98, som oppvarming før finalen: «Norge slo Danmark 28-19 i gruppefinalen torsdag og knuste Ungarn i semifinalen med 28-14». VG hadde samme dag denne overskriften i sporten før finalen mot Danmark: «Trine (Haltvik) skal knuse Camilla (Andersen)».

Etter seieren over Danmark (24-16), kunne vi lese denne overskriften på første side side i VG: «Håndballjentene knuste Danmark» (VG, 21.12.98.).

Aftenposten meddelte følgende etter gruppe-seieren mot Danmark: «Norge brukte danskenes gamle våpen med å stå på, aldri gi seg og ofre alt i forsvar og angrep»(18.12.). Målet i krig er «full kontroll». Det har til nå vært BBC-Worlds logo i sendingene fra krigen i Irak: «Battle for control».

Etterat kvinnelandslaget hadde vunnet viktige kamper i de innledende rundene, presenterte Aftenposten denne overskriften om trener Marit Breivik: «Sjefen har full kontroll» (16.12.).

DA DET DANSKE

landslaget i håndball seiret 37-21 over Makedonia, fant vi dette i den danske avisen Politiken: «Hvirvelvinden fra Kolding førte med 11 mål an i en dansk opvisning, der endte med en ren massakre på et fortvilet makedonisk hold.» (12.12.) Etter at danskene vant 29-21 over Polen, fikk det polske laget denne karakteristikken i BP, 17.12.: «Polske slaktere». Foran gruppe-finalen mot Norge, finner vi denne overskriften i samme avis: «I aften bli`r det krig». Det danske laget slo også det østeriske, 35-24. Da kunne BT melde dette: «...idet vi kom foran 6-0, kom Gunnar Prokops (treneren) tropper aldrig ind i kampen. Og med gejsten fra aftenens massakre skal de norske jenter stå tidlig op for at fravriste guldet fra de danske europamestre».(20.12.)

ENKELTE

krigsjournalister som rapporterer fra krigen i Irak nytter metaforen krig er idrett. Utgangspunkt er her reportasjer fra sendingene fra BBC-World. Disse har til nå foregått fra tidlig om morgenen til seint på kvelden. Kontoret i London adminstrerer kommentatorer, mens jorunalist Nik Gowing i Doha i Qatar har dirigert sine reportere i og ved Irak.

Da det gikk opp for George Bush og Tony Blair at det ikke ble en rask seier, fortalte BBCs journalister seerne gjentatte ganger : «This war would be no walk over». Det er som kjent et uttrykk som brukes i idretten f.eks. når et lag ikke møter opp til en turnering i ballspill. Da går det andre laget som var tilstede videre i konkurransen.

Etterat de amerikanske og britiske troppene møtte uventet hard motstand i sør-Irak, kunne Nik Gowing melde 28.03: «The coalition forces are having a hard run». Da invasjonsstyrkene satt seg fast i Basra, hadde journalist Paul Adams i Qatar, i det militære hovedkvarteret for USAs styrker, denne kommentaren: «... not a war they (amerikanske militære ledere) had war-gamed for». (28.03.) Av den grunn formidlet BBCs London kontor 29.03 via en militærekspert at «koalisjonsstyrkene» skulle trenge en pause for å få et bedre utgangspunkt. Det innebar å komme i: «...a jump off position». Det skal ifølge krigsanalysator, Johanna Spear, fra King`s College i London være helt sentralt for å holde på et «element of tactical surprise». Dette har vært og er et tema før viktige fotballkamper for å skjule lagets strategi for motstanderne.

DA IRAKSKE

militære styrker sendte en rakett til Kuwait by uten at den amerikanske radaren hadde fått inn noen signaler, spurte journalisten i London kontoret Duncan Kennedy i Kuwait bl.a dette 29.03.: «Has the protection systems not done their job?» Liknende spørmål kan seere og lyttere få formidlet under fotball- og håndballkamper, hvis hele forsvarsrekka svikter.

Avslutingsvis vil jeg presentere en tenkt reportasje om krigen i Irak som nytter metaforen krig er idrett ut i det absurde med utgangspunkt i Neil Postmans «Vi morer oss til døde», 1987. Da kan vi kanskje lettere fokusere på det vanvittige hvis underholdning blir den overordnede ideologi som skal styre alt som skjer i etermediene.

VI HAR TO LAG

på banen, «The white man`s burden»(TWMB) og «The oppressed» (TO). På tribunen har vi en rekke supportere; bl.a. fra TWMB-motstandere over hele verden til amerikanere, briter, spanjoler, australiere og polakker som støtter dette laget.

TWMB leder stort før pause. De har det beste angrepet, det beste og dyreste utstyret, de beste sponsorene, de fleste innbytterne, de mest inflytelsesrike journalistene - i det hele tatt det beste støtteapparatet. Bare når det gjelder strategien som i perioder går på uventet gjennombruddshissighet og angrep bak forsvarsrekka ser TO ut til å være overlegen i denne første omgangen. Begge lag har problemer med å følge spillets regler, som er fastsatt i Geneve. TWMBs amerikanskespråklige trener påstår at TO bruker «criminal and dishonourable attacks» og irregulære spillere, mens TOs spillere og tilhengere blir hissige når TWMB påpeker at de skadede spillerne på deres lag bare har seg selv å skylde på. Det har gjort arbeidet for dommerne meget vanskelig. Da TWMB uventet ba om «time-out», ble det kaos på tribunen. Hovedtrener for TWMB, Donald, får den siste kommentaren fra denne kampen så langt:

«I am trying to win a fight, not a popularity contest».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media