UTFORDRES: Kulturminister Thorhild Widvey. Foto: Anders Grønneberg
UTFORDRES: Kulturminister Thorhild Widvey. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Idretten trenger svar

Om spillmonopolet faller, vil det gi store sosiale konsekvenser.

Meninger

Kulturminister Thorhild Widvey etterlyser i Dagbladet på lørdag riktige premisser for debatten om spill og lotterier. Vi har ikke ønske om noe annet.

Norges idrettsforbund har sendt et brev til Kulturdepartementet med spørsmål til statsråden etter at regjeringen besluttet å endre forskriften til lotteriloven.  Våre spørsmål handler om begrunnelsene for og konsekvensene av den vedtatte forskriftsendringen. Statsrådens kronikk på lørdag bidrar ikke til full oppklaring.

I fjor skrev Kulturdepartementet et brev til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, hvor det står at lotterilov og pengespillov må sees i sammenheng om man skal vurdere hvordan spill og lotterier er regulert. Kulturdepartementet sier videre i det samme brevet at det ikke er mulig på forhånd å definere hvilke spill som kan kalles lotterier, og hvilke som ansees som pengespill. Vi har spurt hva som er endret siden departementets brev til ESA i mars i fjor.

Det er helt opp til det enkelte land hvordan det organiserer sin egen spillpolitikk. Det er med andre ord helt greit for ESA at Norge har et monopol, men som tidligere kjennelser i EFTA-domstolen har vist, forutsetter det at politikken er konsistent.

Etter det Norges idrettsforbunds har brakt på det rene, mener mange jurister at flere lotterier utenfor enerettsmodellen vil være utfordrende. Flere relativt store spillaktører på siden av enerettsmodellen vil svekke grunnlaget for selve modellen og sette den i fare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom enerettsmodellen faller, vil det medføre store sosiale konsekvenser. Et forsvar av enerettsmodellen er samtidig et effektivt forsvar mot spillavhengighet. På basis av endringen av lotteriforskriften har vi derfor spurt hvordan departementet kan være så sikre på at den nye ordningen ikke vil utfordre spillmonopolet.

Norsk pengespillovgivning har vært tuftet på en forsiktighetslinje der pengespill skal avholdes innenfor samfunnsmessige forsvarlige rammer og i henhold til god offentlig kontroll. Dette sikrer statlig kontroll med norske lotterier og pengespill, og hindrer sosiale problemer.  En samling av de største pengespillene i en portefølje hos Norsk Tipping gir mulighet til å ha full kontroll med alle spillene. Det garanterer for at intensjonene bak pengespillpolitikken oppfylles. Denne modellen har støtte i rettspraksis fra både Høyesterett og EFTA-domstolen. Norges idrettsforbund frykter at denne konsistensen nå utfordres. Vi håper regjeringen kan forsikre oss om at dette vil opprettholdes, også med endringene i lotterireglementet.

En tillatelse til fem aktører om landsdekkende lotterier, vil etter vår mening utfordre hele pengespillpolitikken. Vi frykter at ESA og EFTA-domstolen vil se på den samlede politikken under ett når konsistent virkemiddelbruk skal vurderes. Det at vi i Norge har forskjellige lover for lotterier og pengespill vil ikke ha noen betydning. Slik departementet selv skrev til ESA, er det ikke mulig å se de to områdene isolert fra hverandre. Vi lurer på om departementet har fått noen form for forsikring fra ESA om det motsatte?

Den nye lotteriforskriften åpner for entreprenører, som departementet kaller dem, som vil ha avkastning på investert kapital som mål. Disse kommersielle selskapene vil kreve utbytte til eierne på lik linje med andre aksjeselskaper. Idrettsforbundet tror at innslag av privat eierskap og kommersielle driftspartnere for de nye lotteriene vil undergrave intensjonene bak pengespillpolitikken ytterligere. NIF kan ikke forstå hvorfor departementet vil bytte bort overskudd til gode formål med overskudd til private eiere.

Den EØS-rettslige begrunnelsen for enerettsmodellen svekkes betydelig dersom store aktører gis tillatelse til å utøve landsdekkende lotterier i Norge med kommersiell profitt som motiv. Dette vil svekke statlig styring og statlig kontroll av det norske markedet, både med hensyn til omsetning og utbredelse.

Norges idrettsforbund støttet enerettsmodellen og en ansvarlig spillpolitikk også den gang automatene i Norge ble forbudt. Idretten var fullt innforstått med at vi mistet over 700 millioner kroner i året.

NIF ønsker seg en samling av alle store pengespill og lotterier i en nasjonal portefølje hos Norsk Tipping. Det gir mulighet til å ha en samlet forvalting av alle spillene, og vil sikre realiseringen av intensjonene bak pengespillpolitikken.  

En slik samling vil også være den mest effektive måten å skape overskudd til gode formål i Norge. Etter Idrettsforbundets mening må det være et mål for spillpolitikken at inntektene fra spill, i tillegg til idrett, går til å understøtte all frivillig virksomhet i Norge. Regjeringen må lete etter andre virkemidler for å finansiere de utenlandske formålene som nå er tenkt tilgodesett, enn å risikere hele grunnlaget for den norske enerettsmodellen og svekke det økonomiske grunnlaget for den store lokale og medlemsbaserte frivilligheten i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook