UDEMOKRATISK: «Idrettens håndtering av OL-saken tyder på at respekten for egne demokratiske vedtak ikke er spesielt stor,» skriver artikkelforfatteren. Norsk idrettsforbund har møte i dag, hvor det er ventet at de skal ta stilling til OL-saken. På bildet: President Børre Rognlien. Foto: Erlend Aas/Scanpix
UDEMOKRATISK: «Idrettens håndtering av OL-saken tyder på at respekten for egne demokratiske vedtak ikke er spesielt stor,» skriver artikkelforfatteren. Norsk idrettsforbund har møte i dag, hvor det er ventet at de skal ta stilling til OL-saken. På bildet: President Børre Rognlien. Foto: Erlend Aas/ScanpixVis mer

Idrettens troverdighet på spill

Dersom Norge skal søke om å få store idrettsmesterskap betalt av fellesskapet, må prosessen endres.

Syv vinteridrettsforbund har foreslått at Norge skal søke om vinter-OL i 2022 med Oslo som kandidat. Det er et utspill som vekker oppsikt, bare tre år etter at Idrettsstyret trakk sin egen OL-søknad.

For oss som har fulgt OL-prosessen gjennom de siste åtte år, er det ikke vanskelig å se at forslaget føyer seg inn i et handlingsmønster som dessverre ikke tjener idretten til ære.

Idrettens håndtering av OL-saken tyder på at respekten for egne demokratiske vedtak ikke er spesielt stor. To ganger valgte idretten Tromsø som Norges kandidat til vinter-OL. Begge gangene ble vedtaket nullet ut i etterkant. Sist det skjedde, i 2008, var hovedargumentet at idretten nå må prioritere å ta igjen det store etterslepet på idrettsanlegg over hele landet.

Det er selvfølgelig greit at idretten finner ut at man vil prioritere anlegg, selv om den erkjennelsen satt langt inne. Men da blir det komplett ubegripelig at det nå, bare tre år etter, kommer kontrabeskjed fra idretten. Ikke minst fordi etterslepet på anleggssiden ikke er blitt noe mindre i tiden som har gått, snarere tvert imot.

Når idretten tar sjansen på å spille inn OL-kortet allerede nå, kan det ha sammenheng med at idrettsledelsens ulike beslutninger bare i liten grad blir gjenstand for dyptpløyende analyse i det offentlige ordskiftet. Riksmedia har, med få unntak, stort sett pirket i overflaten når det gjelder prosessene rundt OL.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VIL HA DEMOKRATISKE PROSESSER: «Rundt forslaget om å arrangere EM i fotball understreket politikere fra flere partier at heretter må slike søkerprosesser involvere politiske beslutningstakere på et mye tidligere tidspunkt,», skriver artikkelforfatter Tove Karoline Knutsen (Ap).
VIL HA DEMOKRATISKE PROSESSER: «Rundt forslaget om å arrangere EM i fotball understreket politikere fra flere partier at heretter må slike søkerprosesser involvere politiske beslutningstakere på et mye tidligere tidspunkt,», skriver artikkelforfatter Tove Karoline Knutsen (Ap). Vis mer

Særlig har det forundret meg at det ikke stilles spørsmål ved at idretten alene skal bestemme kandidatby. Som kjent må staten stille garanti for hele bruttobeløpet ved et OL-arrangement, noe som er beregnet til 25-30 milliarder kroner.

Selv om et OL også gir betydelige inntekter, er det svært mange penger som skal belastes folkets felleskonto. Mye av investeringene ved et OL går til generell infrastruktur i OL-regionen, mens bare 20-25 prosent av budsjettet går til idrettsanlegg. Det innebærer at et OL er et betydelig samfunnsprosjekt, i tillegg til en stor idrettsbegivenhet.

Derfor må man snarest endre hele innretningen på prosessen dersom Norge skal søke å få store idrettsmesterskap betalt av fellesskapet.

I den forbindelse gjør idretten klokt i å spole tilbake til debatten i Stortinget rundt forslaget om å få arrangere EM i fotball. Da gikk politikere fra flere partier opp på talerstolen og understreket at heretter må slike søkerprosesser involvere politiske beslutningstakere på et mye tidligere tidspunkt.

Kulturminister Anniken Huitfeldt sa rett ut at dersom Norge skal ta store, kostbare idrettsarrangementer må idretten og staten ta alle viktige avgjørelser sammen. Det må med andre ord gjelde både om, når og med hvilken kandidat vi skal søke vinter-OL. Kan man håpe på at idretten besinner seg?