Idyll løper løpsk

Til å ville være en søt og rolig anlagt romantisk film, er det uvanlig mye styr i «Kjærlighetsbrevet». Knapt et minutt uten at noen løper, jogger, snubler, slamrer med dører eller velter et eller annet.

Dette i småbyen Loblolly By The Sea, og skal du først kalle et sted Loblolly, kan det ikke være annet enn den komplette idyll, stuvende full av vakre hus, kniplinger og sjarmerende mennesker. Her finner Helen (Kate Capshaw) et kjærlighetsbrev. Ingen vet hvem som skrev det. Brevet kommer til å gå fra hånd til hånd gjennom hele filmen, som i all enkelhet handler om mennesker på jakt etter kjærligheten.

Gjerne det. Problemet er at ingen av dem interesserer nevneverdig. Sammen med Kate finner vi bl.a. George (Tom Selleck), Johnny (Tom Everett Scott) og Janet (Ellen DeGeneres). Samtlige løper inn og ut hos hverandre, gjør noen avtaler og kaster seg rundt med folk de ikke alltid burde kaste seg rundt med. Dårlig karakteroppbygging, hvilket gjør at filmen ikke fungerer etter hensikten.

Capshaw er fru Steven Spielberg, ingen ringere. Hun har moret seg med å produsere denne halvhjertede filmen.