Idyllen brister

Sikkert og sanselig om sommeren da alt forandret seg.

BOK: «Det er som å vere på byrjinga av ein film. Du veit at noko kjem til å hende, men ikkje kva og kva tid. Når eg lukkar augene ser eg lyse netter og gutar med brune armar. Bilar og motorsyklar i mørkret. Nyslått gras. Blanke hestar bak gjerdet. Med attknipne auge kjenner eg butikklukta, bollar, mjølk og brød.»

Det er Johanne som lukker øynene. I hele sommerferien skal hun være i ferieparadiset sitt, hos besteforeldrene. Hun tar sommerens dufter inn, nyter og sitrer av forventning. Men noe er annerledes denne sommeren. Storesøsteren hennes er for første gang ikke med, gamleflammen Are er ikke så snill som hun trodde, og hva er det egentlig med broren hans, Mattias?

Savn og sjalusi

«Nattsommarfugl» har et nett av betydninger og tematiske tråder. Og som i mange ungdomsromaner står de motstridende følelsene sentralt, fordi ungdomstid er brytningstid. Johanne savner søsteren intenst, men er samtidig sjalu på henne «som blir elska høgast». Hun tiltrekkes av Mattias, men frastøtes også. Hun ønsker seg noen å være sammen med, men nyter friheten ved å være alene. Hun føler seg sveket, men sviker også selv. Denne savn og svik-tematikken gjør det lett å tenke på Linn Ulmanns roman «Et velsignet barn». I begge er sommeridyllen nesten uutholdelig. I begge blir en skjør ung gutt sviktet. I begge er mørket tilstede i alt sommerlyset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge forfatterne skaper også sterkt visuelle bilder og situasjoner der motsetningene tydeliggjøres. I Johanne kniver savnet etter fellesskap med lengselen etter å være trygg alene, og driver henne ut på Sandkaien. Før har hun alltid hoppet hånd i hånd med søsteren. Nå skal hun prøve motet alene: «Det er over ti meter ned; om eg hoppar feil er det ingen som veit det. Eg kan drukne og bli til eit oppsvulma lik der nede i vika. Men eg vil det, det er testen på om eg klarar meg aleine. Om eg tør å hoppe aleine, då klarar eg alt. Alt.» Situasjonen viser godt både mørket og styrken i Johanne.

Velskrevet

De andre personene som befolker denne romanen, er mindre nyansert tegnet. Det er den snille broren og den slemme broren. Det er den gråtende peppermøen. Og ikke minst er det drømmebesteforeldrene; godslige, tålmodige og kjærlige. Fåmælte, men alltid til stede for Johanne. En skikkelse som tross sin marginale plass i historien skiller seg ut, er Asta. Butikkinnhaversken som liker å skremme.

Det er først og fremst skildringen av Johanne, av hennes lengsler og kvaler som bærer historien. I tillegg skriver Kvalvaag sikkert og sanselig og med godt driv. Den ladete stemningen som gjør romanen spennende å lese, er fundert i de mange kontrastene. Ikke minst mellom det lyse og stille sommerlandskapet og uroen og mørket i menneskene.