Iggy Pop

Svale netter, et glass pernod.

CD: Velsignet være evnen til å forandre stil. Iggy Pop går mykt i klinsj med klisjeen «punkens gudfar og røper sin formidable stemme; dyp, klangsterk, intens. Her «snakker» han flere av låtene, med samme teknikk som Leonard Cohen, men i motsetning til Cohen har Iggy større vokal erfaring i bånn av sin sangkunst.

Man kunne vanskelig tenke seg Cohen synge «Lust for Life». Musikken er en form for Paris-lounge, med chill out-rytmer og cool crooning i et par Jacques Prévert-sanger og «How Insensitive» av Antonio Carlos Jobim.

Et sprang innom akustisk blues og New Orleans-jazz krydrer utvalget, dessuten inspirasjon fra den omstridte og mørkt livsutforskende franske romanforfatteren Michel Houellebecq.

Lekkert og passe selvdestruktivt oppi all skjønnheten, når Iggy synger med overbevisende røst: «I Want To Be Dead».