Igjen strid om Rifbjerg

Debatten om - og med - den danske forfatteren Klaus Rifbjerg de siste ukene er et studium verdt for alle som vil undersøke forskjellene på dansk og norsk debattklima. Og etter at Rifbjergs siste roman «Alea - en tilfeldighetsroman» ble lansert fredag, er det ingen grunn til å tro at ordene og personkarakteristikkene blir vennligere stemt. Tross sine 71 år er han fortsatt en provoserende kraft. Romanen er på 459 sider, og ifølge helgas anmeldelser rommer den «det hele», som danskene sier. Det er visstnok på godt og ondt.

Jeg har ennå ikke fått boka, og kan derfor vanskelig vurdere den nærmere, men forhåndsomtaler og anmeldelser vitner blant annet om skarpe angrep på en rekke nålevende personer i politikk og samfunnsliv. Et sted filosoferer han over hva som vil skje dersom dansker og nye dansker blander safter: «Pia Kjærsgaard var vel endnu i den fertile alder, tænk hvis hun bollede en sort og fik en lille chokoladegris i tilgift. Og Søren Karup (prest, forfatter og politiker), en mand, der har så meget krudt i bøssen, kunne fyre ordentlig op under en tamildame, det kunne der komme noget artigt og livsbekræftende ud af...»

Gadd vite hvordan norsk offentlighet ville reagert om en av landets aller fremste forfattere hadde omtalt kjente nordmenn i tilsvarende språk, ja, om norske forleggere ville ha sluppet det løs?

Romanen stikker selvsagt dypere og har andre grunntoner, dette trekkes fram for å vise at personomtaler i Danmark ofte har helt andre grenser enn de norske.

Det pågår en intens ideologi- og verdidebatt i Danmark, kalt for kulturkampen. Høyresidas liberalistiske og innvandrerfiendtlige krefter har dominert, og Rifbjerg er en av dem som har fått gjennomgå, blant annet er hans forhold til DDR trukket fram. Forfatter og Dansk Folkeparti-politiker Ulla Dahlerup gikk på partiets landsmøte for et par uker siden til et voldsomt angrep på kulturradikalismen: De kulturradikale lukter som gammelt blomstervann! Om Rifbjerg sa hun til jubel fra salen: «...i hans dominante person løper kulturradikalismen sammen med sosialismen som sur melk.»

Også dette er noe som skiller dansk og norsk kulturliv for tida, ytre høyre i dansk politikk har en rekke dyktige og lærde kulturpolitikere, hvilket neppe kan sies om de som tilhører Fremskrittspartiet.