Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ignorant rettsvesen

Våre dommere, advokater, byråkrater leser ikke nok romaner.

Arild Linneberg, professor i litteraturvitenskap har skrevet en ypperlig bok (12 ½ tale om litteratur og lov og rett 2007) om hvorledes krysningspunktene mellom lov og rett kommer til uttrykk i rettsvesenet og i litteraturen.

Tematikken belyses på en spennende måte og forfatteren får problematisert og synliggjort mange vinklinger rundt temaet ved å hente sine eksempler fra Bibelen, de greske tragediene sagaene, Holberg, Ibsen, Kafka og mange flere fra vår moderne litterater.

Lov og rett er ikke noe nytt tema i litteraturen.

Etter å ha lest Linnebergs bok er jeg overbevist om at et av hovedproblemene i rettsvesen og byråkrati er at aktørene har lest altfor få romaner.

Jeg har aldri satt mine ben i en rettssal eller stått oppe i en straffesak. Likevel er jeg, som Linneberg, overbevist om at enhver som har stått for retten vet hva det vil si å føle seg liten, maktesløs og manipulert - enten man er skyldig eller uskyldig. Og skyldig føler vi oss alle i større eller mindre grad. Det gjør vi fort. Eksemplene fra litteraturen er utallige.

Jeg tror også den anklagede føler den mikstur av vilkårlighet som kan ligge til grunn for en dom.

Jeg vet det fordi jeg har lest mange romaner.

Dette ”vesenet” sammen med vårt byråkrati viser dessverre ofte et lite vakkert ansikt. Og hva kan vi gjøre med dette? Våre lover skal borge for demokrati. Men jeg redd for at lovens håndlangere gjerne har fokus et helt annet sted enn der det burde være. ”Den menneskelige faktor” er dessverre ikke i stor nok grad til stede.

Linneberg peker på en av forrige århundrets viktigste romaner - L’Etranger eller «Den fremmede» av Albert Camus.

Hvor mange dommere eller advokater har lest boken? For undertegnede var også boken en åpenbaring; som for over 30 år siden ga meg en slags viten om meg selv og det samfunnet jeg lever i.

Linneberg hevder at «Den Fremmede» handler om det moderne rettsvesenet som kjennetegnes av et instrumentelt syn på språk og mennesker. Han kan ikke ha mer rett. Men jeg er sterkt i tvil om våre byråkrater og jurister fatter rekkevidden av eget instrumentbruk. Eller sagt annerledes - misbruk av eget språkbruk.

Litteraturen kan hjelpe oss til å se og forstå. Har vi lest bøkene kan vi lettere gjennomskue grepene som brukes av maktapparatet - enten det er advokater, byråkrater eller dommere som rår grunnen.

Et hovedproblem i dag må være at ”våre mektige” rett og slett ikke er kultiverte nok. De har lest for få romaner og gjennomskuer derfor heller ikke sitt eget misbruk av den makten deres embete har gitt dem.

Boken til professoren i Bergen anbefales på det sterkeste - og ikke minst alle de bøkene han ramser opp i sine referanselister.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media